Depresjon Behandling

Depresjon Behandling

Depresjon Behandling

Hvordan møte den deprimerte

Som sykepleiere vil vi møte deprimerte mennesker i somatikken såvel som i psykiatrien. Man ser ofte depresjoner hos pasienter som lider av somatiske sykdommer, og da spesielt ofte ved mage- tarmsykdommer, nevrologiske sykdommer og respirasjonssykdommer.

Felles for disse depresjonene er at de ofte ikke blir oppdaget (Hummelvoll, 2012, s. 205). Depresjon handler ikke kun om personlig erfaring, men er også et mellommenneskelig fenomen. Samarbeidet med den deprimerte blir derfor en utfordring for sykepleieren.

Tilnærming til en deprimert

Tilnærmingen bør være preget av en rolig, varm og aksepterende holdning. Nedsatt psykisk tempo hos pasienten gjør at det er essensielt med en tålmodig kontaktetablering preget av kunnskaper om depresjonens ytringsformer og dynamikk.

En deprimert pasient uttrykte det slik: «Jeg møtte fagfolk som på en måte delte problemene med meg. De var ikke bare mine lengre. Det kjennes trygt og godt» (Hummelvoll, 2012, s. 207).

Den deprimerte vil videre ha behov for gjentatte forsikringer om at tilstanden er midlertidig og forbigående. Det er erfaringsmessig grunnlag for å si at pasienten kan komme ut av depresjonen «rikere» enn hun gikk inn.

Gi håp til den rammede

Det er viktig å formidle at dette kan være resultatet av depresjonen etter en tid. Det vil være viktig å understreke for pasienten av depresjonen er selvbegrensende, og bedre dager og perioder vil komme.

Overdreven beroligelse og forsikringer kan imidlertid virke mot sin hensikt og forsterke følelsen av maktesløshet. Derfor er det viktig at samarbeidet fra starten av brukes til å understreke at bedring krever egenaktivitet, og at personen vil finne sin vei på å hente seg inn igjen (Hummelvoll, 2012, s. 208).

Noen behandlingsformer

Diagnosesystemet beskriver symptomer for depresjon, men sier ingenting om forståelse og depresjon behandling. Hvilken behandling som anbefales vil imidlertid være avhengig av hvilken forståelse man har for den depressive tilstanden.

Individuell Dynamisk Terapi

Her forstår man depresjon som at den skapes av en indre konflikt hos personen selv. Den kommer av at avstanden mellom samvittigheten og de ideelle kravene man har til seg selv, blir for stor i forhold til hva man faktisk mestrer.

Ved lettere depresjoner har mange personer svært god nytte av individuell dynamisk terapi. Dette vil kunne minske avstanden mellom samvittighet og krav og man vil kunne redusere skyldfølelse og bedre selvbildet.

Interpersonal Psychotherapy (IPT)

IPT har et større fokus på forholdet til andre mennesker enn på indre konflikter.

Kognitiv Atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi vil bevisstgjøre hvordan pasienter selv tenker om sin tilstand, og hvordan han eller hun gir seg selv negative instrukser. Metoden vil bedre dette slik at personen kan erstatte de negative mønstrene med postive mønstre som istedet for å være nedbrytende er oppbyggende.

Familie- og parterapi

Familie og parterapi er nyttig dersom det er familierelasjonene som skaper eller opprettholder depresjonen, eller der depresjonen i stor grad påvirker familien.

Medikamentell behandling

En biologisk tilnærming vil fokusere på endringer i serotonin- og dopamin stoffskiftet i hjernen, noe som vil på virke stemningsleiet og selvoppfatningen til personen.  Å tilby medikamenter som direkte påvirker disse systemene vil ofte være en form for behandling.

Ved lette depresjoner ser man ofte en god effekt av behandling uten medikamenter, mens man ved tunge depresjoner ofte ser liten forandring med kognitive metoder, og bedre effekt med medikamenter. Ved depresjon som skyldes en vanskelig og stressende livssituasjon har medikamenter liten eller ingen effekt.

Elektrosjokk (ECT)

Ved alvorlige depresjoner kan ECT gi god effekt, spesielt brukes dette dersom medikamentell behandling ikke gir ønsket resultat.

===>>>   Neste side, Personlighetsforstyrrelse


Legg igjen en melding