Personlighetsforstyrrelse

personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelse utvikles fra barndommen

Personlighetsforstyrrelse er en form for utviklingsforstyrrelse som særlig rører interpersonlige forhold. Den påvirker følelser og impulskontroll, enten at det blir for mye eller for lite.

Utvikles fra barndommen

Personlighetsforstyrrelse regnes som mestringsstrategier som iverksettes som følge av en mangeltilstand som er skapt av utilstrekkelige ytre forhold. Grunnlaget for utvikling av en personlighetsforstyrrelse legges i barndommen.

Personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av et samvirke av medfødte egenskaper og sosial erfaring, som fortsetter inn i voksen alder i form av dypt forankrede og lite fleksible atferdsmønstre.

Det vil si at personen vil ha samme reaksjon i mange forskjellige sosiale og personlige situasjoner- enten reaksjonen passer eller ikke. De har et fastlåst reaksjonsmønster.

Personlighet eller personlighetsforstyrrelse?

Vi har alle våre spesielle karaktertrekk og væremåter. Disse er et uttrykk for vår livsstil og våre erfaringer opp til nå i livet, og de er påvirket av våre omsorgspersoner og forbilder.

Vi kan kjenne oss igjen i mange karaktertrekk fra en personlighetsfortstyrret person. Det patologiske (sykdomslignende) ved personlighetsforstyrrelse er imidlertid måten karaktertrekkene fremtrer på, ikke nødvendigvis selve karaktertrekket i seg selv.

Trekkene må være fastlåste og klart avvikende fra den kultur man befinner seg i for å være patologiske i psykiatrisk forstand. De er fastlåste og langt fra enkle å endre.

Tilstanden opptrer tydelig i samspill med andre og andre vil derfor lett oppfatte personen som mer hjelpetrengende enn personen selv gjør. Ønske om behandling oppfattes som kritikk fordi man føler seg kritisert for hvem man er.

Det er jo dette som gjør meg til den jeg er. De føler at noen kritiserer deres personlighet, og det er jo ikke så rart. Dette er et følsomt tema siden det berører så tett på personens identitet.

Personlighetsforstyrrelse vs personlighetsforandringer

En personlighetsforandring er i motsetning til personlighetsforstyrrelser noe som utvikler seg for voksne mennesker etter f.eks perioder med stress, overarbeid, hjerneskade/sykdom, psykiatrisk sykdom eller lignende.

Det er regnet at mellom 10-13 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse, så det er relativt vanlig, og kombineres ofte med andre psykiske lidelser som angst og depresjon.

Symptomer

Personlighetsforstyrrelser kommer særlig til uttrykk i hvordan personen relaterer til andre mennesker. Disse personene har det ikke lett med å etablere og opprettholde tilfredsstillende og gode relasjoner med andre mennesker.

Mennesker med personlighetsforstyrrelse opplever ofte, men ikke alltid, ubehag og problemer i sosiale funksjoner. Mange ganger kan imidlertid ubehaget være sterkere for personer i omgivelsene enn for personen selv. De har ofte liten evne til å se hvordan de selv bidrar til eventuell konflikt.

Typiske symptomer oppsummert

  • Vanskelig å regulere forholdet til andre
  • Dårlig impulskontroll
  • Vansker med å regulere egne følelser

Inndeling

Personlighetsforstyrrelser deles inn i tre hovedgrupper; eksentrisk, dramatisk/ uberegnlig og engstelig/ bekymret perosnlighetsforstyrrelse.

Eksentrisk personlighetsforstyrrelse

De eksentriske oppfattes gjerne som “sære” og lite omgjengelige. De eksentriske deles i

  • Paranoid personlighetsforstyrrelse
    • Kan tolke andres handlinger og utsagn som truende, selv de som er vennlig ment
    • Overfølsomme for bagateller
    • Oppfatter gjerne at det er alle andre det er noe galt med, derfor oppsøker han ofte ikke hjelp.
    • Regnet som vanskelig å behandle
  • Schizoid personlighetsforstyrrelse
    • Blir skremt av nærhet
    • Sterkt avvisende til nærhet og kontakt
    • Lengter etter nærhet og kontakt
    • Begrenset evne til å uttrykke følelser
    • Tilbaketrukket intellektuell holdning

Dramatisk/uberegnlig personlighetsforstyrrelse

Disse får gjerne andre til å føle seg usikre og av og til redde. De bruker helsevesenet flittig indirekte og direkte. Dette har også ført til at disse personlighetsforstyrrelsene er de som er best beskrevet. De deles inn i undergruppene

  • Dyssosial personlighetsforstyrrelse
    • Likegyldighet overfor sosiale forpliktelser, som f.eks felles økonomi
    • Egne behov foran familiens
    • Sårbare på egne vegne
    • Lite forståelse for andres følelser og sårbarhet
    • Lav impulskontroll – kan føre til voldshandlinger
    • Bebreider gjerne andre og har “gode” forklaringer på hvorfor han bare “måtte gjøre som han gjorde”
    • Lærer ikke av straff eller konsekvenser
  • Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline)
    • Handler impulsivt uten å tenke på konsekvensene
    • Svingende og ustabilt stemningsleie
    • Eksplosiv atferd og dårlig impulskontroll særlig ved kritikk/ grensesetting
    • “Stabilt ustabil”
    • Deles inn i den impulsive og i borderline (ustabile)
    • Borderline: Selvskading, selvmordshandlinger/ trusler, kronisk tomhetsfølelse, dypt utrygg overfor eget selvbilde, mål og verdier – Trusler og selvskading i fortvilet forsøk på å få omsorg og anerkjennelse kan forekomme
  • Dramatiserende personlighetsforstyrrelse
    • Følelsesmessig overfladisk
    • Teatralsk fremtreden
    • Følelsesmessig ustabil
    • Lett påvirkelig
    • Overdreven søk etter oppmerksomhet
    • Flørtende
    • Egosentrisk
    • Lett krenkbar

Engstelig/ bekymret personlighetsforstyrrelse

De engstelige/ bekymrede kan tendere til å kreve urimelig mye av omgivelsene sine og deles inn i

  • Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
    • Perfeksjonisme
    • LIte fleksibilitet
    • Forsiktige, usikre bak fasaden – Trenger struktur og stabilitet for å føle seg trygg
    • Påkjenninger som dødsfall kan øke rigiditeten og behovet for faste rutiner
  • Engstelig personlighetsforstyrrelse
    • Vedvarende anspenthet, engstelse, usikkerhet og mindreverd
    • Lengter etter å bli likt
    • Kan vegre seg for kontakt om de er usikker på å bli negativt oppfattet
    • Overfølsom for avvisning gjør at de ofte er ensomme
  • Avhengig personlighetsforstyrrelse
    • Underkastende atferd der andre må ta avgjørelser for dem
    • Passiv tillit til andre i små og store avgjørelser
    • Utvikler liten evne til å handle og ta ansvar selv
    • Bryter gjerne sammen dersom han blir alene

Behandling

Personlighetsforstyrrelser er kroniske tilstander og fører for de fleste ikke til at de kontakter helsevesenet. I psykiatrien kjenner man best til emosjonelt ustabil personlighetsforsyrrelse (borderline).

Alle studier av borderline pasienter viser behovet for langvarig oppfølging for at behandlingen skal ha effekt. Det vises liten effekt etter kortvarig behandling.

15 års follow up studier viser at mange voksne etter lang tid har avtagende symptomer, og flere middelaldrende personer fyller ikke lenger kriteriene for diagnosen, selv uten at de har vært i behandling.

De beste behandlingsresultatene får man ved målrettet behandling mot enkeltsymptomer eller symptomgrupper. Løsningsfokuserte behandlingsmetoder gjerne med fokus på interpersonlige forhold har vist seg å være nyttige.


Legg igjen en melding