Florence Nightingale ble født i Firenze 12. mai 1820. Hun døde 13. august 1910. Hun var en pionér for sykepleiefaget, også kjent som «the lady with the lamp». Hennes arbeid førte til store reformer og endringer når det gjelder hygiene, renhold og sykehusdrift.

Kjøp «Notes on nursing» av Florence Nightingale til nedsatt pris her

Hun er blant annet kjent for å ha etablert den første sekulære sykepleierskolen i verden (ved St. Thomas Hospital i London), og for den tiden hun jobbet ved felstykehuset i Scutari under krimkrigen i 1860.

Bakgrunn

Florence Nightingale ble født inn i en rik britisk familie og ble oppkalt etter sin fødeby, Firenze (Florence på engelsk). Hun gjorde opprør mot kvinnerollen på den tiden hun levde, som gikk ut på å være en lydig kone for sin mann.

Hennes egen mor var opptatt av å klatre i de sosiale rangstigene. Florence Nightingale fant absolutt ingen verdi i dette sosiale spillet, og trivdes ikke spesielt godt i sosiale settinger. Hun kunne gjerne fremstå som usikker i sosiale situasjoner, og ønsket å unngå disse.

Hun påstod selv at hun ble sykepleier på grunn av det hun opplevde som et hellig kall. Da var hun rundt 16- 17 år. Dette var ifølge henne selv den første av flere lignende opplevelser i hennes liv.

Hun var tidlig aktiv i arbeid med å ta seg av de syke og trengende. Foreldrene hennes forbød henne å bli sykepleier og var mildt sagt opprørt da hun fortalte om sine ambisjoner. 17 år gammel takket hun, til sine foreldres frustrasjon, nei til å gifte seg med en «passende» herre. Hun begynte allerede som 16-17 åring å ta seg av syke og trengende i sitt nærmiljø.

Florence Nightingale

Florence Nightingale i Scutari under krimkrigen

Florence Nightingale blir sykepleier

I 1850 begynte hun på sykepleierskole i Kaiserwerth i Tyskland. Tidlig på 50 tallet returnerte Florence til London og startet som sykepleier.

Hun imponerte der sin arbeidsgiver så mye at hun ble forfremmet til «superintendant» allerede etter et år. Det var tøffe tider med kolera utbrudd, og Nightingale gjorde forbedring av hygiene og renhold til sin misjon.

Dette førte til betydelig nedgang i dødsfall på sykehuset. Men de desidert største utfordringene i hennes liv hadde hun fremdeles foran seg.

Krimkrigen

I oktober 1853 brøt det ut krig mellom det britiske og det russiske imperiet. Krigen var brutal og i 1854 var allerede 18 000 britiske soldater innlagt på militære sykehus.

Britene hadde ikke leid inn nok ansatte og sykehusene var ikke bare kraftig underbemannet. De manglet også medisinsk utstyr og de innlagte led under umenneskelige forhold.

Så, sent på året 1854 mottok hun et brev der hun ble spurt om å samle inn et team av sykepleiere og reise til Krimkrigen for å ta hånd om syke og skadede soldater. Hun hadde bare såvidt kommet seg til hektene etter det harde arbeidet på sykehuset, men hun tok oppdraget på strak arm, samlet 34 sykepleiere, og seilte over havet etter kun få dager.

Florence Nighingale nærbilde

Bilde fra biography.com

Forferdelige forhold

Ingenting kunne forberedt Nightingale og hennes team på det som møtte dem når de ankom det britiske feltsykehuset på Scutari i Konstantinopel;

Sykehuset var plassert midt i en svær kloakk, som forurenset vannet og selve sykehusbygningen. Hardt skadde og svært syke pasienter lå i egen avføring og led, mens gnagere og insekter virret mellom dem.

Det var nesten tomt for bandasjer og såpe, og antall skadde bare økte. Flere soldater døde av infeksjonssykdommer som tyfus og kolera, enn fra skader påført i slag.

The lady with the lamp

Florence Nightingale gikk målrettet til verks, og brukte all sin tid på å ta seg av pasientene. På kveldene spaserte hun rundt i de mørke gangene bærende på en lampe. Hun fikk etterhvert tilnavnet «The lady with the lamp». Andre pasienter kalte henne bare «The angel of the crimea».

I tillegg til å ta seg av de syke og forbedre hygiene og renhold, opprettet hun også en rekke tjenester som forbedret forholdene for de innlagte. Hun installerte for eksempel et kjøkken der det ble laget mat tilpasset til pasienter med spesielle kostholdsbehov, hun opprettet et vaskeri slik at pasienter hadde mulighet til å få vasket sengetøy, og hun opprettet et pasient- bibliotek.

Dødsfall redusert med 2/3

Under krimkrigen forbedret Florence og hennes team av sykepleiere de uhygieniske forholdene på det britiske feltsykehuset betydelig. Hennes arbeid reduserte dødstallene på sykehuset med to tredjedeler.

Basert på sine observasjoner og sitt arbeid under krimkrigen, skrev Florence Nightingale en 830 siders lang rapport som analyserte hennes erfaringer, og foreslo reformer for andre militærsykehus, som også slet under dårlige forhold.

Rapporten fikk navnet «Notes on matters affecting the health, efficiency and hospital of the british army». Denne boken ble starten på en total reform og restrukturering av militær sykehusdrift.

Pris på $250 000

Florence Nightingale ble i Scutari i Krimkrigen i ca 1,5 år, og når hun returnerte til England sommeren 1856, ble hun tatt i mot som en stor helt, til hennes overraskelse. Hun mottok en pris på 250 000 dollar, og en brosje som senere ble kjent som «Nightingale Jewel», fra britiske myndigheter. Ydmyk og uinteressert i oppmerksomhet rundt sin person forsøkte hun å unngå rampelyset og fortsette sitt arbeid.

Pengene hun mottok brukte hun på å videreutvikle sykepleiefaget. Hun finansierte blant annet opprettelsen av St Thomas Hospital, og The Nightingale Training School for Nurses, som en del av sykehuset.

Nighitingale ledet sykepleiefaget ut av mørket

Florence Nightingale ble etter dette en offentlig person som ble beundret og sett opp til av både fattig og rik. Det ble skrevet sanger, dikt og teaterstykker dedikert til henne. Unge kvinner ønsket å bli som henne. Selv kvinner fra de øvre klasser av samfunnet ønsket å bli som henne og søkte seg inn på skolen hennes ved St. Thomas.

Takket være Florence Nightingale var ikke lenger sykepleie et fag som overklassen fnyste av. Sykepleiefaget hadde nå blitt et hederlig yrke som folk respekterte.

Sykdommen

I løpet av sitt arbeid i Scutari pådro Nightingale seg krimfeber. Hun ble aldri frisk igjen. Resten av sitt liv tvang sykdom henne til å bli i sitt hjem, men målrettet som alltid fortsatte hun sitt arbeid fra sengekanten. I 1859 ga hun ut «Notes on Hospitals», som fokuserte på hvordan man burde styre sivile sykehus. En bok som bidro til store endringer i drift av sykehus.

Under den amerikanske borgerkrigen (1861- 65) ble hun jenvlig konsultert for råd om hvordan feltsykehusene under krigen best kunne drives. Florence Nightingale forble en atuoritet innen sykepleie, selv etter at hun ble sengeliggende, og vil for alltid bli husket som en pionér som ledet sykepleiefaget fra å være et uglesett yrke, som overklassen så ned på, til å bli et respektabelt yrke, som selv overklassekvinner søkte seg inn i.

I 1910, nitti år gammel, døde Florence Nightingale etter en periode med sykdom. Hennes ønske om en liten og rolig begravelse ble respektert, og familien takket nei til en offentlig begravelse. Florence Nightingale ble gravlagt på gravplassen ved St. Margarets Church, East Wellow, i Hampshire, England.

Florence Nightingale museum

Florence Nightingale muséet ligger i dag på samme sted som den første «Nightingale Training School for Nurses». Her kan du finne mer enn 2000 gjenstander fra hennes liv og karriere som «Engelen fra Krim».

Florence Nightingale Museumet ligger i London

Videoer

Anbefalt dokumentar om Florence Nightingale:

 

Film:

 

Kilder:

Museum: http://www.florence-nightingale.co.uk/

=== >>> Neste side: Erik Erikson

Start typing and press Enter to search