Diabetes type 1

diabetes type 1

Insulinpumpe: Brukes for å tilføre insulin for Diabetes Mellitus 1 pasienter

Diabetes 1 kalles også insulinkrevende eller insulinavhengig diabetes. I motsetning til Diabetes Mellitus II så skyldes Diabets Mellitus type 1 nedsatt insulinproduksjon på grunn av immunologiske ødeleggelser av de insulinproduserende cellene (beta-celler) i pankreas (bukspyttkjertelen).

Av ukjente årsaker har kroppens immunforsvar oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Dermed må personen få tilført insulin gjennom sprøyter. Dette er eneste mulighet fordi insulin ville bli brutt ned av tarmbakterier dersom det skulle gies via munn (per oralt).

Diabetes type 1 er medfødt

Diabetes type 1 er regnet som medfødt og den debuterer i motsetning til type 2 stort sett før 20 årsalderen og ofte i ungdomsårene. Diabetes Mellitus type 1 er regnet som lite arvelig.

Vanlig i Skandinavia

Antallet diabetes type 1 tilfeller varierer stort rundt om i verden men er svært vanlig i Skandinavia. I 2012 har ifølge diabetesforbundet rundt 25 000 nordmenn sykdommen. Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes og ca 300 barn under 15 år får ifølge diabetesforbundet diagnosen hvert år. Antallet diabetestilfeller blant barn i Norge har doblet seg i løpet av de siste 30 årene.

Diabetes type 1 -De 7 viktigste kjennetegnene

  1. Lite arvelig
  2. Medfødt
  3. De insulinproduserende beta- cellene i pankreas (bukspyttkjertelen) er ødelagt
  4. Kommer av insulinmangel, ikke insulinresistens
  5. Vanligst utbrudd i ungdomsalderen
  6. Vanlig i Skandinavia
  7. Behandles med insulin. Enten ved insulinpenn eller insulinpumpe.

Symptomer

Ved symptomer er stort sett over 80% av insulinproduksjonen borte. Typiske symptomer på diabetes 1 er

  1. Svetting
  2. Irritabilitet
  3. Aggresjon
  4. Skjelving
  5. Vektnedgang
  6. Økt sult
  7. Økt tørste
  8. Økt vannlating
  9. Redusert allmenntilstand
  10. Rask puls
  11. Hjertebank
  12. Uro
  13. Uklart syn
  14. Konsentrasjonsvansker
  15. Hyperventilasjon etterhvert
  16. Aceton-lukt av pusten ved ketose – (Lukter som neglelakkfjerner)

Andre symptomer

  • Urinveisinfeksjon
  • Soppinfeksjon i underliv
  • Syreforgiftning

Syreforgiftning

Etterhvert som sykdommen skrider frem vil personen begynne å hyperventilere med kraftig og rask pust. Siden det ved diabetes 1 ikke er nok insulin i blodet til å forsyne cellene med glukose, så begynner kroppen og forbrenne fett istedetfor sukker. Et biprodukt av fettforbrenning er at det dannes ketonlegemer.

Ketonlegemene omdannes så til syre, noe som gjør at ph- verdien i blodet ditt synker. Du blir “sur”. Dette kalles acidose. Det vil nå lukte aceton av pusten din, en ganske dårlig ånde som minner om lukten av neglelakkfjerner.

Årsaken til at personen kan begynne å hyperventilere er at kroppen på denne måten forsøker å kompensere for surhet i blodet ved å puste ut CO2.

Dersom dette ikke behandles vil personen kunne miste bevisttheten og gå i koma.

Diagnose

Endelig diagnose av diabetes mellitus stilles ved måling av blodsukkeret/blodglukosen. Ved forhøyet langtidsblodsukker eller vanlig måling av fastende blodsukker kan man stille diagnosen. Diabetesforbundet mener måling av langtidsblodsukker bør være den primære målingsmetoden for blodsukker i Norge

  • Langtidsblodsukker (HbA1C) måler gjennomsnittlig blodsukkernivå over de siste åtte til tolv uker. Fordeler med å måle langtidsblodsukker er
    • Du slipper å faste
    • Du kan måle det når som helst
    • Du får resultatet umiddelbart
  • Ved målinger høyere enn 7 mmol/l fastende har man diabetes

Når man har hyperglykemi (for høyt blodsukker) finner man også

  • Endringer i surhetsgraden i blodet
  • Sukker i urinen
  • Forhøyet HbA 1c – Langtidsblodsukker
    • Hb står for hemoglobin. Dette er den delen av erytrocyttene (de røde blodlegemer) som binder seg til oksygen og CO2. Tallene 1 og C er undertyper av hemoglobin A som binder seg til glukosemolekyler. HbA1c forteller oss hvor stor del av hemoglobinet som er bundet til glukose.  HbA1c fortelle oss noe om blodsukkernivået de siste ca åtte til tolv uker (diabetesforbundet 2013)

Behandling

Behandling av diabetes type 1 foregår med insulin. Når det gjelder antidiabetika er dette primærbehandling for diabetes 2. Insulin brukes av en del diabetes II- pasienter. Mange av disse klarer seg med en 1-2 injeksjoner middelse langtidsvirkende insulin for dagen.

Egenkontroll av s- glukose

  • Blodprøve med måling av HBA1c (langtidsblodsukker)
  • Urinprøve: Glukose og albumin
  • Oftalmoskopi (øye-undersøkelse)
  • Forebygging av fotsår hos fotpleier

Hypoglykemi kan være en komplikasjon for diabetetikere. Dette kan skje dersom en diabetiker som går på insulin har glemt å spise eller har forhøyet fysisk aktivitet kombinert med for lite mat. Dette kan i alvorlige tilfeller medføre hjerneskade og må behandles raskt.

Behandlingen er søt mat og drikke. Dersom personen ikke er i stand til å svelge kan man smøre seigt sukkerholdig stoff som honning, sjokopålegg, sjokoladesaus og lignende på innsiden av leppene til personen. På sykehus gis gjerne sukkervann intravenøst.

Dersom du er usikker på om en person med diabetes opplever hyperglykemi eller hypoglykemi – for lavt eller for høyt blodsukker, så skal du alltid gi han noe søtt. Alvorlig hypoglykemi kan være dødelig men om personen får litt for mye glukose i seg så er ikke det dødelig i samme grad.

For å lese mer om diabetes type 1, sjekk ut diabetesforbundets informasjon under

http://www.diabetes.no/Diabetes+type+1.9UFRnQ3O.ips

For spesielt interesserte:  En ny dansk undersøkelse fra 2013 viser at en bestemt genfeil kan være opphav til arvelig diabetes type 1. Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/351599

===>>>   Neste side, Diabetes Mellitus Type 2