Sykepleieprosessen

Sykepleieprosessen

Sykepleieprosessen handler om å gi best mulig behandling.

Sykepleieprosessen

Sykepleieprosessen ble først omtalt av Hildegard Peplau i USA 1952. På 60- tallet ble sykepleieprosessen første gang omtalt i Norge. Målet med sykepleieprosessen er kort sagt å gi best mulig behandling til pasienten både når det gjelder tiltak, og på det mellommenneskelige plan.

Når vi tenker på sykepleieprosessen tenker vi først og fremst på de 4 punktene som skal dokumenteres og gjennomføres, disse blir gjennomgått like under. Sykepleieprosessen handler imidlertid også om det mellommenneskelige som skjer mellom pasient og sykepleier. Sykepleieprosessen omtales av NSF som en problemløsningsprosess, og en mellommenneskelig- og samhandlingsprosess. 

NSF understreker altså viktigheten av at god sykepleie vektlegger både problemløsning og væremåte.

Sykepleieprosessens fire deler

For å gjøre det enkelt og oversiktlig har vi brukt Norsk Sykepleie Forbund sin metode, og delt sykepleieprosessen i 4 deler.

Fase 1: Datasamling og vurdering

Datasamling og identifisering av pasientens problem, behov og ressurser.

Problem
Problemet beskrives med todelt, evt tredelt begrunnelse. F.eks: – Pasienten har smerter i magen, på grunn av at hun nettopp har blitt operert”.

  1. Vurdèr problemet
  2. Ta med ulike årsaker til problemet
  3. Hvilke konsekvenser problemet kan få
  4. Hvordan problemet kommer til uttrykk hos pasienten

Behov
Formulèr hvilke behov pasienten har i sin nåværende situasjon. Ta med hvorfor disse behovene er viktige, og hvordan de påvirker pasienten.

Ressurser
Hvilke ressurser har pasienten? Egne ressurser og pårørende
– Hvordan er pårørerende?
– Har han ressurspersoner i sitt miljø som kan kobles inn?
– Har han bakgrunn eller kunnskap som kan brukes som en ressurs i situasjonen?
– Er pasienten motivert?

Datasamling
Her gjennomføres en omfattende datasamling om pasientens nåværende helsetilstand, hennes sykehistorie, medisiner, ressurser og diagnoser.

Datasamlingen gjennomføres blant annet ved hjelp av de 12 punktene som finnes i journalsystemet DIPS (se punkter under). DIPS brukes blant annet i Helse Bergen. Datasamling innhentes både på bakgrunn av pasientens subjektive opplevelse, og ved hjelp av sykepleierens objektive vurderinger og observasjoner, samt tidligere dokumentasjon.

DIPS tolv punkter per april 2014:

1. Kommunikasjon/ sanser
2. Kunnskap/utvikling/psykisk
3. Åndedrett/sirkulasjon
4. Ernæring/væske/ elektrolyttbalanse
5. Eliminasjon
6. Hud/vev/sår
7. Aktivitet/ funksjonsstatus
8. Smerte/søvn/hvile/velvære
9. Seksualitet/reproduksjon
10. Sosialt/ planlegging av utskrivelse
11. Åndelig/kulturelt/livsstil
12. Annet/ delegert aktivitet og observasjoner

 Fase 2: Planleggingsfasen

Problemprioritering, målsetting og valg av tiltak ut ifra pasientens tilstand og ressurser.

Problemprioritering betyr at sykepleier sammen med pasienten rangerer problemer og behov, etter hva som er viktigst, nest viktigst osv.

Målsetting settes opp avhengig av hva som kan være realistisk å oppnå innen en viss tidsperiode. Det er viktig av målene er konkrete og tidsavgrenset. Dette vil gjøre det enklere å vurdere (fase 4) i hvor stor grad tiltakene som gjennomføres i fase 3 har ført frem. Målsetting skal alltid skrives i presens – eks: “Pasienten er smertefri”.

Valg av tiltak bestemmes i forhold til hvilke mål man ønsker å oppnå med tiltakene. Valg av tiltak utbedres i samarbeid med pasienten, og tilpasses den enkelte pasients individuelle behov og ressurser.

Fase 3: Uførelse og handlingsfase

Da er det tid for å iverksette og gjennomføre tiltakene fra fase 2. Her er det viktig med et godt samarbeid med pasienten. Utførelse av tiltakene skal føre til at målene fra fase 2 oppnås.

Fase 4: Evalueringsfasen

En forutsetning for en god evaluering er god og konkret målsetting i fase 2. Selv om evalueringsfasen er oppført som den siste fasen, så skal evaluering foregå kontinuerlig. Det kan dukke opp nye data og endringer i helsetilstand. Det er derfor viktig med fortløpende evaluering av om tiltakene som gjennomføres er hensiktsmessige, og om de fører mot målet.

I evalueringsfasen ser man på:

1. Var/er vurdering av problemer og behov riktige?
2. Var/ er problemprioriteringen riktig?
3. Fungerte/ fungerer tiltakene?

Kilde: https://www.nsf.no/Content/852451/Veileder%20%20Sykepleiedokumentasjon.pdf