Tre kategorier depresjon
Depresjon deles altså inn i tre kategorier, etter antall symptomer og styrke på disse; Mild, moderat og alvorlig. Ifølge Hummelvoll (2012, s. 199-200) kjennetegnes de på følgende måte:
Mild depresjon
Mild depresjon kjennetegnes ved at realitetsorientering er inntakt, men at personen føler tristhet uten at det påvirker dømmekraften overfor seg selv eller andres motiver. En stabil selvfølelse beholdes, men personen føler et økt behov for ytre selvbekreftelse.
Drifter og impulser reduseres gjerne og personen vil kunne trekke seg tilbake fra sosialisering og andre mennesker. Han kan bli ekstra følsom for avvisning eller antatt avvisning fra andre. Hans evne til konsentrasjon kan bli forstyrret av at tankeprosessene påvirkes.
Moderat depresjon
Ved moderat depresjon har personen en større tendens til å fordreie virkelighetsoppfatningen. Egen følelse av utilstrekkelighet projiseres gjerne over på andre slik at den depresjonsrammede tror at andre misliker ham eller har en negativ oppfatning av ham.
Dømmekraften er dårlig siden andres intensjoner ofte mistolkes, mens egne evner undervurderes. Personen kan oppleve symptomer som tomhet, at noe er galt med hjerterytmen, pusten, fordøyelsen eller eliminasjonen.
Lav selvaktelse og negativt preget selvbilde er ikke uvanlig og depresjonsfølelsen er fremtredende. Evnen til å føle glede er gjerne markert redusert og personen vil ofte få ekstra sterke reaksjoner ved tap eller separasjon.
En tydelig tendens til å trekke seg tilbake fra sosiale sammenkomster er vanlig, og personen vil ofte oppleve en langsom tankeprosess og at han blir lett distrahert.
En som har moderat depresjon grubler ofte og er opptatt av livets mening. Hans tankeprosesser kan gjøre at vanlige daglige gjøremål bli vanskelige å fokusere på.
Det er ikke unormalt at han har langsom og ordknapp tale, og en væremåte preget av tvil og blokkering. Hans tale vil gjerne være selvnedvurderende og preget av gjentatte ytringer om anger.
Alvorlig depresjon
Ved alvorlig depresjon vil vrangforestillinger kunne forekomme. Personen vil ha en meget dårlig vurderingsevne fordi han ikke bryr seg om konsekvenser.
Ekstrem derealisasjon og depersonalisasjon kan forekomme fordi realitetsoppfatningen er sterkt forandret. Dette fører gjerne til en følelse av fremmedgjøring og kroppslige feiltolkninger.
Den alvorlig deprimerte vil kunne overveldes av skyld og verdiløshet på grunn av stor avstand mellom hvordan han oppfatter seg selv og hvordan han mener man burde være (det moralske selv).
Følgelig vil personen føle seg ulykkelig, fortvilet, ubrukelig, hjelpeløs og håpløs. Den motoriske aktivitet vil nesten være i nesten stillstand, eller den vil slå ut som ukontrollerte, raske, agiterte og hensiktsløse bevegelser.
Personen vil kunne reagere med ekstrem avhengighet eller tydelig desengasjement. Ulogisk tankeprosess, markant svekket hukommelse, konsentrasjonsevne og oppmerksomhet er andre vanlige symptomer på alvorlig depresjon.
En følelse av bunnløs tomhet kombinert med at registrering av sensoriske stimuli virker ikke- eksisterende.
