Kroppen er avhengig av en rekke små byggesteiner for å fungere godt. Noen av dem får mye oppmerksomhet, slik som D-vitamin, magnesium og omega-3. Andre havner mer i bakgrunnen, selv om de kan ha viktige oppgaver. K2-vitamin er et godt eksempel.
K2 hører til K-vitaminfamilien. K1 finnes særlig i grønne bladgrønnsaker, mens K2 finnes mer i fermentert mat og enkelte animalske matvarer. For mange som spiser lavkarbo eller er opptatt av næringstett mat, er K2 spesielt interessant fordi flere naturlige kilder passer godt inn i et kosthold med lite sukker og stivelse.
Hva er K2-vitamin?
K-vitamin er mest kjent for sin rolle i normal blodlevring. Det er også derfor nyfødte i Norge får K-vitamin kort tid etter fødselen. Men K-vitaminfamilien handler ikke bare om blodet.
K2-vitamin er særlig interessant fordi det deltar i prosesser som har med kalsiumomsetning å gjøre. En enkel måte å forstå dette på, er at kroppen ikke bare trenger kalsium. Den trenger også hjelpestoffer som bidrar til at kalsium brukes riktig.
Kalsium skal først og fremst bidra til et sterkt skjelett og sterke tenner. Samtidig ønsker vi ikke unødig kalsiumavleiring i bløtvev og blodårer. Her er K2 et vitamin mange mener fortjener mer oppmerksomhet.
Vil du lese mer om ulike former, dosering og praktiske tips, finnes det en grundig oversikt over vitamin K2 med mer informasjon.
K2, D-vitamin og kalsium
D-vitamin har lenge vært kjent som et viktig vitamin for opptak av kalsium. Mange nordmenn tar D-vitamin, særlig i vinterhalvåret. Det er fornuftig for mange, men det er også verdt å tenke helhetlig.
D-vitamin kan bidra til at kroppen tar opp mer kalsium fra maten. K2 er interessant fordi det er involvert i aktivering av proteiner som har betydning for hvordan kalsium håndteres i kroppen. Dette er grunnen til at mange kombinerer D3 og K2 i samme tilskudd.
Det betyr ikke at alle må ta K2. Men det betyr at K2 er verdt å kjenne til, spesielt for personer som allerede er opptatt av D-vitamin, benhelse og et næringstett kosthold.
K2 i mat
K2 finnes ikke i like mange vanlige matvarer som K1. Grønne grønnsaker som spinat, grønnkål og brokkoli er gode kilder til K1, men ikke nødvendigvis til K2.
K2 finnes blant annet i:
- Natto, fermenterte soyabønner.
- Modnet ost.
- Eggeplomme.
- Lever og innmat.
- Smør og fete meieriprodukter fra dyr.
- Enkelte fermenterte matvarer.
Natto er en av de rikeste kildene, men det er ikke en matvare de fleste nordmenn spiser til daglig. For mange vil derfor ost, egg, innmat og fermentert mat være mer realistiske kilder.
Dette passer godt med et kosthold som legger vekt på rene råvarer, nok protein og naturlig fett. Et slikt kosthold kan også gjøre det lettere å få i seg fettløselige vitaminer, fordi vitaminene A, D, E og K tas opp best sammen med fett.
K2 og lavkarbo
Mange som spiser lavkarbo kutter ned på brød, pasta, ris, søtsaker og ultrabearbeidet mat. Samtidig øker de gjerne inntaket av egg, fisk, kjøtt, ost, smør, grønnsaker og fermenterte matvarer.
Det kan være positivt for inntaket av flere næringsstoffer. Likevel er det ingen automatikk i at et lavkarbokosthold dekker alt. Som med alle kosthold må det settes sammen på en gjennomtenkt måte.
Et godt lavkarbokosthold bør ikke bare handle om å spise lite karbohydrater. Det bør handle om næring. Da blir matvarer som egg, lever, grønne grønnsaker, fet fisk, kraft, kjøtt, ost, smør og fermenterte grønnsaker naturlige valg.
Bør alle ta K2 som tilskudd?
Ikke nødvendigvis. Mat bør alltid være grunnmuren. Et variert og næringstett kosthold gir mer enn isolerte vitaminer. Du får proteiner, fettsyrer, mineraler og mange andre stoffer som virker sammen.
Samtidig kan tilskudd være nyttig for noen. Det gjelder særlig hvis kostholdet inneholder lite K2-rike matvarer, eller hvis man allerede tar D-vitamin og ønsker en mer helhetlig tilnærming til benhelse.
Mange K2-tilskudd inneholder formen MK-7. Den brukes ofte fordi den har lang virketid i kroppen og er praktisk å ta én gang daglig. K2 bør tas sammen med et måltid som inneholder fett, siden det er et fettløselig vitamin.
Hvem bør være forsiktige?
Personer som bruker blodfortynnende medisiner, spesielt warfarin eller Marevan, skal ikke starte med K-vitamin eller K2-tilskudd uten å avklare dette med lege. K-vitamin kan påvirke behandlingen, og jevnt inntak er viktig for dem som står på slike medisiner.
Gravide, ammende, personer med sykdom eller de som bruker faste medisiner bør også rådføre seg med helsepersonell før de begynner med nye tilskudd.
Kosttilskudd bør ikke brukes som erstatning for behandling, og de bør heller ikke bli en sovepute for et dårlig kosthold. De kan være et supplement, ikke fundamentet.
Et helhetlig blikk på benhelse
Benhelse handler ikke bare om ett vitamin. Skjelettet påvirkes av flere faktorer:
- Nok protein.
- Nok kalsium.
- Nok D-vitamin.
- K2-vitamin.
- Magnesium.
- Styrketrening og belastning.
- God hormonbalanse.
- Lite røyking og moderat alkoholinntak.
Dette er grunnen til at det sjelden er lurt å se på ett næringsstoff alene. Kroppen jobber i systemer. K2 kan være en viktig del av helheten, men det er fortsatt helheten som teller mest.
For generelle råd om et sunt kosthold viser Helsenorge sine kostråd (https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostradene/) blant annet til betydningen av næringsrik mat, grønnsaker og gode matvaner over tid.
Oppsummert
K2-vitamin er et spennende og ofte oversett vitamin. Det er særlig relevant når vi snakker om kalsium, D-vitamin og benhelse. For mange kan det være lurt å begynne med maten, mer egg, ost, innmat og fermenterte matvarer, dersom dette passer inn i kostholdet.
For noen kan tilskudd være aktuelt, særlig i kombinasjon med D-vitamin. Men bruker du blodfortynnende medisiner, skal du alltid snakke med lege først.
God helse skapes sjelden av ett enkelt vitamin. Den skapes av summen av gode valg, næringsrik mat, bevegelse, søvn, dagslys og en kropp som får det den trenger over tid.
