Diabetes Mellitus

Diabetes Mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom. Sykdommen omtales stort sett bare som diabetes, eller sukkersyke.

Benevnelsen sukkersyke har man imidlertid gått bort fra fordi det er mange andre faktorer som medvirker til diabetes, i tillegg til høyt sukkerinntak. Man kan f.eks få diagnosen diabetes type 1, uten at det henger sammen med sukker- og karbohydrat- inntak. Det som avgjør om man får diagnosen diabetes er nivået av glukose i blodet. Dette er felles for alle typer diabetes.

Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) viste at i 2011 hadde ca 375 000 nordmenn diabetes. Dette er en dobling av antall tilfeller siden åtti-tallet. Kun 25 000 av disse har diabetes type 1, som er medfødt og skyldes nedsatt insulinproduksjon.

De resterende 350 000 har Diabetes II som er kostholds- og livsstilsrelatert. Diabetes II skyldes ikke nedsatt insulinproduksjon men forhøyet glukose-innhold i blodet på grunn av insulinresistens, noe som kan utvikles av usunn livsstil over tid.

Diabetes II kan man med andre ord bli kvitt ved livsstilsendring, og da spesielt ved å begrense inntaket av karbohydrater og samtidig øke fysisk aktivitet. Steinalderkost og lavkarbo- kosthold er ofte trukket frem som helbredende for diabetes 2- pasienter. Dette kommer vi tilbake til under Diabetes II.

Navnet «Diabetes Mellitus»

Selve navnet «Diabetes Mellitus» har en naturlig forklaring. Diabetes betyr «noe som renner gjennom» og kommer av at man ofte må urinere mye ved diabetes. Mellitus betyr noe som smaker søtt og kommer av at urinen smaker søtt ved diabetes.

Diabetes Mellitus: Måling av blodsukker (glukose- innhold i blodet)

Diagnose

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt kriteriene for å stille diagnosen diabetes. Denne stilles ved å måle glukoseinnholdet i blodet. Dette kan gjøres på flere måter:

Hba1c – Langtidsblodsukker
Helsedirektoratet anbefaler fra 2012 at dette skal være førstevalget ved diagnostisering av diabetes. Denne målingen angir gjennomsnittlig blodsukkernivå i de siste 8-12 ukene.
– Fordeler med denne metoden er at du får resultatet umiddelbart, du trenger ikke å faste og den kan taes når som helst.
Fastende blodprøve eller toleransetest
1. Dersom alternativ 1 ikke kan benyttes kan det foretas to målinger av fastende blodsukker. Dersom begge målingeneenten viser over 6.0 mmol/l i kapillært fullblod eller over 7.0 mmol/l i venøst plasma er det påvist diabetes.
2. Ved tvil kan man gjøre mer detaljerte undersøkelser der pasienten drikker glukoseholdig væske og får testet utviklingen av blodsukkeret i etterkant. Dersom man da måler over 11.1 mmol/ml 2 timer etter at en person har inntatt 75 g glukose er det påvist diabetes.

Kilde: Helsedirektoratet

Symptomer på diabetes vises først når glukosenivået er over 11.1 mmol/ml. Diabetes kan være svært farlig og dødelig dersom man ikke får behandling.

To hovedtyper Diabetes Mellitus

Vi skiller mellom diabetes 1 og diabetes 2. Ved diabetes 1 mangler kroppen insulin mens ved diabetes 2 produserer den ofte nok insulin men det har ikke ønsket effekt. Begge tilstander fører til økt glukoseinnhold i blodet.

Hva skjer med kroppen ved diabetes (uansett hvilken type diabetes man har)

For det første vil blodsukkeret til en med diabetes stige mer enn normalt ved sukker- og karbohydratinntak
Det er insulinets oppgave å fjerne glukosen (sukkeret i blodet) fra blodbanen ved å omdanne den til fett og lagre den i kroppens celler (dette er også hovedårsaken til at en frisk person legger på seg av mye karbohydrater). Insulinet sprøytes inn i blodbanen fra bukspyttkjertelen så snart glukosen har kommet i blodbanen.
Ved diabetes sykdom så er det imidlertid enten mangel på insulin i kroppen og/eller insulinet virker ikke like godt som det skal.
Dette fører til at sukkeret (glukosen) blir værende i blodbanen og kroppen får ikke nyttiggjort seg av den energien som ligger i glukosen. Dette kan føre til en rekke komplikasjoner som vi kommer nærmere inn på under Diabetes 1 og 2.
Siden insulinet ikke får gjort jobben sin godt nok vil nyrene reagerer med å øke utskillelsen av glukose gjennom urinen.
Disse glukosemolekylene vil da trekke med seg vann (osmose) og personen vil føle tørste og risikere dehydrering.
Manglende fettproduksjon ved insulinmangel (insulin er et fettlagringshormon) kan nå føre til at kroppen istedet danner ketoner, en tilstand som kalles ketose.
Ketonene vil så omdannes til syre og ph-verdien i blodet synker (acidose).
Kombinert kan høyt blodsukker, ketose og acidose føre til diabetisk koma. Det vil si at pasienten blir bevisstløs.
En diabetes- pasient kan også bli bevisstløs av for lavt blodsukker (hypoglykemi) dersom han får overdosering av insulin.
Acidose og ketose er mest vanlig ved diabetes type 1 og ikke ved type 2.

Andre typer diabetes

Før vi går nærmere inn på Diabetes I og II, nevner vi at det også finnes andre former for diabetes. Disse går vi ikke inn på i detalj i denne omgang, men det kan være greit å vite om dem. Disse er