Støttevev deles hovesaklig inn i fire hovedgrupper; Fibret bindevev, bruskvev, beinvev og fettvev. Støttevevenes viktigste oppgaver er å knytte sammen, støtte og beskytte kroppens forskjellige deler og organer. Støttevevene ligger i en grunnsubstans som er dannet av cellene i vevet. Denne grunnsubstansens innhold varierer fra vev til vev. La oss se på de fire typene støttevev.
1. Fibret bindevev
Fibret bindevev finner vi rundt de indre organer, i muskler, i fordøyelseskanalen, i underhuden og i leddbånd og sener. Cellene i fibret bindevev kalles fibroblaster.
Grunnsubstansen til fibret bindevev består for det meste av vann og proteinfibrer. De viktigste proteinfibrene kalles kollagen og elastin.
Kollagen er det proteinet som det finnes mest av hos dyr. Hos mennesker utgjør kollagen 1/3 av av alt proteinet i kroppen. Kollagen gir svært sterke fibrer med stor grad av strekkfasthet.
Elastin gjør vevet elastisk. I lunger, hud og blodårer er elastisistet veldig viktig og her finner man derfor bindevev av typen elastin.
2. Bruskvev
Bruskvev finnes i leddflatene i kroppens ekte ledd og i luftveiene (hyalinbrusk), i strupelokket og det ytre øret (elastisk brusk) og i mellomvirvelskivene og i meniskene i kneleddene og kjeveleddene (fiberbrusk).
Bruskceller kalles også for kondrocytter. Bruskvevet mangler blodårer, nerver og lymfeårer og ernæres ved diffusjon fra omgivelsene. Bruskvev kan erstattes av bindevev. Bruskvevet inneholder nerver og kan dermed gi smerter.
3. Beinvev
Beinvev består av tre typer celler
- Osteoblaster
– Produserer beinsubstans - Osteocytter
– Vedlikeholder beinsubstans - Osteoklaster
– Bryter ned beinsubstans
4. Fettvev
Fettvev finner vi hovedsaklig i underhuden og rundt de indre organer i bukhulen. Fettvevet deles inn i gult og brunt fettvev.
Gult fettvev
Mesteparten av fettvevet er det gule. Gult fettvev fungerer som energilager og som beskyttende polstring for kroppen. Det gule fettvevet har en isolerende funksjon ved varmetap. Det holder altså på varmen.
Brunt fettvev
Brunt fettvev finnes særlig hos barn, mellom skulderbladene og rundt nyrene. Det brune fettvevet har mange mitokondrier i cellene. Disse brukes kun i liten grad til å produsere ATP (kroppens «bensin») slik som hos andre celler. Mitokondriene i det brune fettvevet brukes nemlig hovedsaklig til å produsere varme.
Temperaturreguleringen i kroppen
Fettvevet har altså stor betydning når det gjelder temperaturreguleringen i kroppen. Det gule fettvevet holder på varmen mens det brune fettvevet produserer varme.
=== >>> Neste type vev, flytende vev
