Det finnes flere studier på de etterlattes situasjon etter unaturlige og voldsomme dødsfall. Både med tanke på isolerte hendelser og større hendelser der flere dør samtidig. Disse norske og internasjonale studiene viser store psykiske og fysiske påvirkninger, samt eksistensielle og sosiale utfordringer.
Det finnes altså en rekke felles utfordringer og problemer, men det er veldig viktig for hjelpere å huske på at alle tilfeller er unike, og hvordan den enkelte påvirkes umiddelbart og over tid må sees i en sammnenheng med den sosiale konteksten.
Umiddelbart etter dødsfallet
De fleste etterlatte opplever sjokk og uvirkelighet idet dødsfallet skjer, når de får vite om det, eller i ventetiden før det er klart hva som har skjedd. Det kan føles som om alt skjer i en film eller som om det ikke er sant. Uvirkelighetsopplevelsen er kroppens måte å reagere på og følelsene settes på vent, slik at det mobiliseres ressirser til å håndtere situasjonen. Denne kan også virke som en beksyttelse mot smerten ved det som har skjedd.
Man kan føle at tiden står stille, og i etterkant bebreide seg selv for at man ikke gjorde nok for å påvirke situasjonen. Det er også fare for at sterke sanesinntrykk kan sette seg fast med en intensitet som vedvarer over lang tid.
Ha forståelse for den enkeltes reaksjoner
Sjokket ved mord, selvmord og ulykker kan være så stort at de etterlatte ikke klarer å ta inn over seg hva som har skjedd. Det kan da gå timer, dager og uker før det går opp for dem hva som egentlig har skjedd. Selv om de vet hva som har skjed på et intelektuelt nivå klarer de ikek ta det inn følelsesmessig. Det er veldig viktig at hjelpere og omgivelser har forståelse for dette og ikke legger press eller forventer at de etterlatte skal ha sterke reaksjoner.
Kilde: Når verden snues på hodet – etterlatte ved unaturlig død (s.101- 116) – Krevende livserfaringer og psykisk Helse.
