Årsaker til mani kan forklares med flere ulike modeller. Psykodynamiske modeller forklarer tilstanden med at årsaken er tap og konflikt som øker faren for depresjon.
Personen forsøker da å unngå depresjon, ved å gå inn i en manisk tilstand med mange gjøremål. Denne forklaringen passer best på hypomani, og er regnet for å forklare kun deler av årsaken til alvorlige maniske episoder.
Det er likevel regnet som en fellesnevner for alle de tre fasene av mani at manien blant annet handler om undertrykking av depresjon. Manien fungerer således som et forsvar mot denne underliggende depresjonen med lav selvfølelse og tristhet.
En vanlig forklaringsmodell er stress – sårbarhetsmodellen.
Stress – sårbarhetsmodellen
Denne modellen sier at man kan ha en biologisk sårbarhet, og at man dermed vil stå i større fare for å utvikle psykisk sykdom, som mani og bipolar lidelse, når man blir påført ytre påkjenninger.
Det er ikke kun gener som vil bestemme om man vil få en psykisk lidelse, men sårbarheten for å tåle stressfaktorer som vold, misbruk, omsorgssvikt, tap av pårørende, overganger til ny jobb, bosted osv.
Dersom sårbarheten er stor vil slike påkjenninger kunne være med å utløse psykisk sykdom, som mani og depresjon. Det er ikke nødvendigvis én alvorlig overveldende hendelse som utløser psykisk lidelser.
Det kan også være kombinasjonen eller et mønster med negative hendelser over tid. Noen kan også oppleve maniske episoder uten nylig ytre stress.
Arv og biologiske årsaker
Biologiske årsaker kan bunne i forstyrrelser av transmittorsubstanser i hjernen, samt hormonelle forstyrrelser og en grad av genetisk disposisjon for utvikling av lidelser.
===>>> Neste side, behandling av mani
