Behandling av mani

Mani behandling

En episode med mani øker faren for tilbakevending av lidelsen. Det er derfor viktig å finne behandling som er forebyggende. Det vil være av betydning å oppdage lidelsen og sette i verk tiltak så tidlig som mulig.

Behandling i akuttfasen

Hvor stor påvirkning lidelsen har på en pasient i psykiatrien vil påvirkes av i hvilken grad de profesjonelle makter å forstå fenomenet mani, samt deres evner til å nærme seg personens selvforståelse og opplevelse av sin egen situasjon.

For å bidra til å hjelpe lidelsen vil både empatisk forståelse og faglig innsikt være en fordel. Det vil være viktig å forstå hva det er som kan hjelpe den maniske gjennom en turbulent periode med verdighet og integritet.

Behandlings grunnlag

Behandling skal bygge på samarbeid mellom pasient, helsepersonell og pårørende (dersom pasienten samtykker til dette). Pasienten skal føle seg trygg og respektert.

Det er viktig å lytte til pasienten og hans behov og ønsker i en vanskelig situasjon. Behandlingen må tilpasses individuelt til den enkelte pasient.

Det kan være krevende å være sykepleier for en manisk person. Man kan ofte bli skjelt ut, tilsynelatende uten grunn, truslene kan sitte løst og pasienten kan oppføre seg devaluerende der han høylytt kritiserer den ansatte og peker på sider ved dennes personlighet, som usikkerhet, frykt og holdninger.

Manipulerende atferd

En manisk pasient kan oppføre seg manipulerende. Han kan gjerne skryte av en pleier og si at “du er den eneste som forstår meg her”, mens han kort tid etter “kaster denne ut i kulden” og omtaler den samme pleieren i svært negative ordelag, og istedet skryter av en annen ansatt.

Nyansatte kan lett bli offer for manipulasjon, og den maniske vil gjerne forsøke å bruke mangel på erfaring og usikkerhet hos personalet til å sette de ansatte opp mot hverandre.

Godt personalsamarbeid er essensielt

Det er da viktig med en god og åpen dialog mellom personalet, der man legger eget ego til side og fokuserer på hva som er best for pasienten. Personalet bør samkjøres i forhold til regler, grensesetting og behandling så tett som overhodet mulig.

Erfaring viser at pasienten vil profitere på en samkjørt personalgruppe der han ikke “får lov til noe av en og noe av andre”. Det er viktig med god kunskap om lidelsen og dens ytringsformer for å skape forståelse for den enkeltes behov og hvilke tiltak som kan hjelpe på å gjøre den maniske fasen så kort som mulig.

Mål for behandling av mani

(Fra Hummelvoll)

  1. At stemningsleie er preget av moderasjon og relevans i forhold til situasjonen
  2. At personen støttes gjennom perioden ved å lindre lidelsens ulike uttrykk
  3. At personen utvikler realistisk selvvurdering og tro på egen bedringsprosess
  4. At personen får et meningsfylt forhold til sykdomsopplevelsen
  5. At personen opprettholder kontakt med sitt nettverk på en god måte

Behandling med medikamenter

I en akuttfase vil symptombehandling være det viktigste. Antipsykotisk medikasjon kan være aktuelt ved de mest alvorlige maniske episodene og ved alvorlige depressive episoder med psykotiske symptomer.

Litium har vist seg svært effektivt og som den mest stabiliserende medisinen med minst bivirkninger. Litiumbehandling krever oppfølging ved hjelp av blodprøver, eller blodspeil. Andre medikamenter som har vist seg å ha god effekt er antiepileptiske og antipsykotiske legemidler.

Alliansebygging

For å nå disse målene er det viktig med en god allianse med pasienten. En god allianse forutsetter at pleieren møter personen med respekt og aksept, og at han er tålmodig og forståelsesfull for lidelsens ulike uttrykk.

Med en god allianse kan man begynne på et godt samarbeid for behandling av og lindring av lidelsen (de fire lidelsesaspektene; Sosiale lidelser, pleie- og behandlingslidelser, eksistensielle lidelser og sykdomslidelser).

Man må støtte personen underveis slik at han kan komme til rette med sin situasjon. Da er det viktig med en utforskende holdning fra personalet, slik at man sammen kan finne ut av hva det er som lindrer lidelsen og fremmer funksjonsevne.

Kortsiktige mål

Det er også viktig å definere kortsiktige mål for pasientens behandlingsopphold. Det kan dreie seg om ting som

  1. At personens kommunikasjon er forståelig og adekvat
  2. At personen klarer å uttrykke sinne, frustrasjon og følelser på en akseptabel og måte
  3. At personen makter å ta vare på egne behov og ta hensyn til andres behov
  4. At egen hygiene ivaretas
  5. At personen  klarer å samarbeide med familie og pårørende
  6. At personen klarer å gjennomføre spesielle oppgaver med konsenstrasjon

===>>>   Neste side, depresjon


Legg igjen en melding