Overvekt og fedme – en voksende helseutfordring

Antallet mennesker som sliter med overvekt øker jevnt og trutt. Når vi snakker om overvekt og fedme, sikter vi til en tilstand der kroppen lagrer mer fett enn det som anses å være gunstig for helsen.

Se her om du vil prøve kostplan fra Omhelse, utviklet av våre leger og sykepleiere?

Hva betyr KMI/BMI?

For å vurdere vekt brukes ofte Kroppsmasseindeks (KMI), som internasjonalt er kjent som BMI (Body Mass Index). Indeksen beregnes ved hjelp av en enkel formel:

KMI = vekt i kilo / (høyde i meter)²

KMI gir en grov inndeling av vektklasser:

Begrensninger ved bruk av KMI

KMI er et praktisk verktøy, men det har klare svakheter. En person med mye muskelmasse kan havne i kategorien «overvektig» uten å ha usunt fett, mens en annen med normal KMI kan ha farlig mye magefett. Særlig det indre magefettet, som strammer opp magen og legger seg rundt organene, er koblet til høy helserisiko , mer enn det ytre, mykere fettet (det som dingler mer).

Hva kan forårsake overvekt og fedme?

Overvekt er sjelden et resultat av én enkelt faktor. Arv spiller en rolle, men mye handler om hvordan vi reagerer på mat, spesielt karbohydrater. Noen tåler et høyere inntak, mens andre utvikler insulinresistens raskere.

Når kroppen blir mindre følsom for insulin, kreves stadig mer for å frakte sukker inn i cellene. Da kan muskler og hjerne oppleve energimangel, mens fettcellene fortsetter å lagre energi. Insulin blokkerer fettforbrenning og fremmer lagring, noe som kan føre til vektoppgang, selv når kroppen egentlig har nok energi tilgjengelig.

Av den grunn fungerer ofte lavkaloridietter dårlig hos personer med insulinresistens, mens kosthold med mindre karbohydrater kan være mer effektivt.

Medisiner som kan gi vektøkning

Visse legemidler gjør det vanskelig å holde vekten stabil. Eksempler er kortison, medisiner mot epilepsi og enkelte typer psykofarmaka. Kortison øker blodsukkeret, noe som igjen øker insulin og bidrar til fettlagring og redusert forbrenning.

Psykologiske faktorer

Mat kan også fungere som emosjonell regulering. Mange tyr til søtsaker eller raske karbohydrater når de føler stress, uro eller nedstemthet. Dette kan føre til et mønster der mat brukes som trøst. Hos noen kan det utvikle seg til sukkeravhengighet eller spiseforstyrrelser som bulimi.

Tradisjonelle tilnærminger og deres begrensninger

Standard råd mot overvekt innebærer gjerne å spise færre kalorier, bevege seg mer eller i alvorlige tilfeller operasjoner på mage og tarm. Selv om fysisk aktivitet er viktig for helse generelt og for å holde vekten stabil etter vektnedgang, viser studier at trening alene gir liten vektreduksjon.

Lavkarbo som strategi for vektnedgang

Insulin er et nøkkelhormon i reguleringen av vekt. Ved å spise mindre karbohydrater (40–100 gram per dag) reduseres insulinutskillelsen, blodsukkeret stabiliseres og mange opplever redusert søtsug og appetitt.

For enkelte må karbohydratinntaket ytterligere ned (20–40 gram daglig) for å oppnå ketose og effektiv fettforbrenning. Kostholdet bør tilpasses slik at hormonene gir riktige signaler til kroppen, og vektreduksjon skjer uten konstant sultfølelse. Hos noen kan det være gunstig å unngå melkeprodukter.

Hvorfor lykkes ikke alle med lavkarbo?

Selv med et lavkarbokosthold kan vektnedgang være utfordrende for noen. Mulige årsaker er:

• Store porsjoner: Fettrik mat metter godt, men gir også mye energi. Noen trenger færre måltider eller mindre porsjoner.
• For lite reduksjon i karbohydrater: Blir ikke inntaket lavt nok, uteblir ofte effekten.
• For mye frukt: Mange undervurderer sukkerinnholdet i frukt som bananer og druer. Bær og usøtet meieriprodukter er bedre alternativer.
• Nøtter: Sunt, men energitett. Mengdene bør begrenses.
• Helgekos: Søtsaker, snacks og alkohol i helgen kan ødelegge fremgangen fra ukedagene.
• Medisinbruk: Enkelte medisiner kan forsinke eller hindre vektreduksjon.
• Stress: Høyt stress øker kroppens produksjon av kortisol, som hemmer fettforbrenning.

Praktiske råd for bedre resultater:

• Spis til du er rundt 80 % mett
• Velg bær fremfor frukt
• Vær moderat med nøtter
• Unngå godteri, vin og øl i helgen
• Jobb med stressmestring

Bruker du medisiner, bør du alltid rådføre deg med lege før du endrer kostholdet. Har du en spiseforstyrrelse, anbefales oppfølging av fagpersoner som psykolog eller ernæringsveileder.

Vår tilnærming til varig vektreduksjon

Det er ofte enkelt å gå opp i vekt, men vanskelig å gå ned. Insulin spiller en avgjørende rolle i denne prosessen.

Dersom du vil lære mer om dette og gå ned i vekt ved hjelp av kosthold kan du forsøke en av våre kostplaner, som inneholder de nydeligste retter. Du kan også bestille time hos Dr. Hexebergs klinikk for mer detaljert og personlig oppfølging.

Enten du velger kostplan eller bestiller time kan du med vår metode gå ned i vekt på en trygg måte og uten å føle konstant sult

Se våre kostplaner her

Bestill time her