Skrevet av Linda Tånevik, lege hos Dr. Hexebergs klinikk.

Jod – en liten byggestein som gjør stor forskjell

Jod er et lite mineral, men det har en enorm betydning for helsen vår. Uten jod kan kroppen ikke lage stoffskiftehormonene T3 og T4, som styrer energien, forbrenningen og nesten alle prosesser i kroppen.

Jod og jodid – hva er forskjellen?

Jod er grunnstoffet (I).
Jodid er den formen (I-) som kroppen tar opp fra maten. Det er denne skjoldbruskkjertelen bruker for å lage hormoner.

Kroppen trenger begge deler: skjoldbruskkjertelen og huden tar opp jodid, mens brystvev og prostata tar opp jod. Derfor er en kombinasjon ofte best.

Hva gjør jod i kroppen?

Lager stoffskiftehormoner (T3 og T4)
Støtter hormonbalansen i kroppen
Beskytter mot infeksjoner og støtter immunforsvaret
Bidrar til å skille ut tungmetaller som bly og kvikksølv
Fjerner skadelige stoffer som fluor og brom

Jod finnes i alle kroppens celler, men spesielt i skjoldbruskkjertelen, hjernen, brystene, eggstokkene og prostata.

Hva skjer ved jodmangel?

For lite jod kan gi lavt stoffskifte, som igjen kan føre til:

tretthet og slapphet
kalde hender og føtter
tørr hud og hårtap
forstoppelse
depresjon eller «hjernetåke»
høyt kolesterol og blodtrykk

Mangel kan også bidra til struma (forstørret skjoldbruskkjertel), autoimmune sykdommer som Hashimoto’s og Graves’, og på sikt øke risikoen for kreft i hormonfølsomme organer.

Jod ble oppdaget i 1811. Kort tid etter fant man ut at det kunne behandle struma. I 1829 utviklet legen Jean Lugol en blanding av jod og kaliumjodid i vann, kjent som Lugol’s løsning. Den ble brukt mot infeksjoner og brukes fortsatt i dag.

Tidligere fikk vi mer jod gjennom maten, men mye har forsvunnet fra kostholdet siden 1980-tallet. I dag finner vi mest jod i sjømat og særlig i tang. Vanlig jord inneholder mye mindre jod enn før, på grunn av utvasking.

En pasient som var hos meg på klinikken hadde slitt med lavt stoffskifte i flere år, følte ikke bedring med medisiner. Vi tok en matintoleranse test som viste gluten intoleranse. Etter å ha kuttet gluten og begynt med jod tilskudd fikk hun energien tilbake, og blodprøver viste at stoffskiftet normaliserte seg. Dette viser hvor viktig det er å se hele mennesket – kosthold, intoleranser, vitaminer og mineraler – når vi behandler sykdom. Man har sett en sammenheng mellom gluten intoleranse og stoffskifte problematikk.

I mange år har man trodd at høye doser jod ikke er bra, fordi det kan påvirke skjoldbruskkjertelen. Denne oppfatningen kom fra forskning på 1940-tallet, der man så at store mengder jod hos forsøksdyr midlertidig reduserte kroppens produksjon av stoffskiftehormoner. Dette ble tolket som at mye jod kunne føre til lavt stoffskifte, og derfor ble jod blant annet fjernet fra brød. Senere forskning har vist at denne effekten var kortvarig, og ikke fører til varig lav hormonproduksjon.

Kroppen skiller ut jod hovedsakelig gjennom urinen i løpet av timer eller dager. Det kan også skilles ut via svette, avføring og morsmelk hos ammende.

Jod finnes naturlig i fisk (særlig torsk), tang og tare, samt i meieriprodukter, eggeplomme og jodberiket salt.

I boken sin skriver Dr. Brownstein at han undersøkte rundt 6000 pasienter, og at 98 % av dem hadde for lite jod og kunne ha nytte av tilskudd.

I Japan er det anslått at det daglige inntaket av jod ligger på rundt 13,8 mg, noe som tilsvarer omtrent 50 ganger den anbefalte dosen i Norge. Særlig japanere som bor langs kysten har et enda høyere opptak, ettersom de spiser mye tang og tare, planter som er spesielt rike på jod. Befolkningen i Japan hvor de får i seg høye doser jod har også betydelig lavere forekomst av brystkreft, livmorkreft (endometriekreft) og eggstokkreft.

Jod er en liten, men livsviktig byggestein. Det holder stoffskiftet i gang, støtter immunforsvaret, bidrar til avgiftning og beskytter helsen på mange plan. Siden jodmangel er vanlig i dag, er det lurt å være bevisst på inntaket, enten gjennom mat eller tilskudd.

Skrevet av Linda Tånevik, lege hos Dr. Hexebergs klinikk.