Hildegard Peplau beskrev 4 angstnivåer; Mild, moderat, alvorlig og panikkangst.
1. Mild angst
Dette nivået relateres til spenninger som oppleves i dagliglivet. Persepsjonsfeltet utvides og personen blir i stand til å observere mer enn før, og ser sammenhenger mellom ulike data/informasjoner. Angsten vil her motivere til læring og kan stimulere til modning og vekst.
Observerbar atferd
Personen blir mer årvåken og bevisst, ser hører og forstår mer enn ellers, læringsevnen øker. Personen kan sette navn på angsten og gjenkjenne den.
2. Moderat angst
Angstnivået stiger og persepsjonsfeltet innskrenkes noe, man får en selektiv uoppmerksomhet. Personen merker gjerne ikke hva som foregår utenfor det umibbelbare fokus, men oppmerksomheten kan konsentreres dersom en annen person hjelper med dette.
Observerbar atferd
Personen ser, hører og forstår mindre, læringsevnen minker. Kan hjelpes tilbake til en oppgave/fokus av en annen person. Ved å arbeide med en sak og anstrenge seg kan angsten bringes tilbake til nivå 1. Personen klarer vanligvis å uttrykke følelsen av engstelse.
3. Sterk angst
Persepsjonsfeltet er sterkt redusert. Dissosiasjon forekommer i noen grad; Dvs at personen ikke legger merke til hva som foregår utenfor det umiddelbare fokusområdet. Klarer ikke å konsentrere oppmerksomheten selv om en annen person hjelper til med dette.
Observerbar atferd
Personen ser, hører og forstår betydelig mindre enn vanlig, oppmerksomheten er på kun en liten detalj eller et lite område i situasjonen. Personen misforstår ofte pga at data som observeres er utilstrekkelige. Personen forstår ofte ikke at det er angst hun opplever, og klarer ikke falle til ro. Vanlige symptomer er hodepine, skjelving, kvalme og svimmelhet. Personen vil kun være opptatt av sitt ubehag og automatisk gjøre det som kan hjelpe å mildne angsten.
Angst deles inn i fire nivåer, fra mild til panikkangst.
4. Panikkangst
Personen oppfatter ikke annet enn sin egen panikkangst. Persepsjonsfeltet er redusert til en liten detalj som blir forstørret til det ugjenkjennelige, eller fokuset rettes mot oppsplittede detaljer.
Styrken av oppsplittingen øker stadig. Massive dissosiasjoner i forhold til selvet – og oppsplittingen av de integrerende egofunksjoner (bevissthet, hukommelse, personlig identitet og persepsjon av omgivelsene) oppleves som en enorm trussel mot overlevelse.
Observerbar atferd ved panikkangst
Personen er rådvill og intenst oppslukt i eget selv. Følelse av uvirkelighet, tankeflukt, forvirring og frykt. Lindrende atferd brukes automatisk i stor grad. Panikken genererer en enorm energi, og denne må benyttes og kan føre til raseri.
Personen kan gå hvileløst omkring, løpe eller flykte, uten å vite hvor han skal. Noen klarer ikke snakke, andre kan sette i gang med en voldsom taleflom. Personen kan reorganisere selvet i en tilnærmet psykotisk retning.
Angstens virkningsmekanismer
For mennesker som skal arbeide med folk som opplever angst er det viktig med forståelse av angstens virkningsmekanismer. Dette kan hjelpe til å forstå pasientens lidelse bedre og dermed avgjøre hva som er den beste måten å hjelpe personen på.
