Løper munnen din i vann når du tenker på innmat? Ikke?

Vel, da er du ikke alene. Det er faktisk svært få av oss som spiser innmat som lever, nyre og hjerte, eller blod. Vi liker ikke tanken, smaken eller konsistensen. I takt med økt velstand har inntaket av innmat sunket. Ganen har triumfert både fornuft, økonomi og ernæring.

Det er bare noen få tiår siden innmat var en helt vanlig del av det norske kostholdet. Nordmenn brukte hele dyret i maten, alt fra grisenyrer til kyllingføtter. Med unntak av leverpostei og noen pølser og kjøttpålegg som inneholder litt blod, glimrer innmaten i dag med sitt fravær.

Levergryte, lungemos, blodpudding, blodpannekaker eller innmatpølser. Det er ikke mange prosent av befolkningen født etter 1990 som har spist det. De fleste rynker på nesa når man spør. Men hvorfor har det blitt sånn? Dette er matemner som i tidligere tider var så høyt skattet at det iallefall ikke gikk til bikkja!

Da Helge Ingstad dro på sine ekspedisjoner i Canadas villmark sent på 1920-tallet, levde han blant urfolk og pelsjegere. I bøkene skriver han om hvor høyt urfolket skattet innmaten, særlig fra områdets reinsdyr. I innmaten sitter de livsviktige næringsstoffene. Hundene ble matet med rene muskelstykker. Nå er dette snudd på hodet. Bikkja får innmaten og vi spiser de rene muskelstykkene.

Når Helge Ingstad var på ekspedisjon i Canada spiste han innmat for å få i seg nødvendig næring. Det rene kjøttet ga han til hundene.

Vi har blitt rike, kunnskapsløse og kresne

Det er rett og slett snobberi som har ført oss vekk fra innmaten. Innmat har alltid vært billigere enn rent kjøtt, og etter hvert som velstanden økte ble det å kun spise rent kjøtt mer og mer vanlig. Det ble vel også et slags statussymbol å ikke lefle seg med den slags, og aller helst være den som fikk indrefileten. Den lille biten av et kjøttstykke som sitter oppunder ryggkammen på hvert dyr. Veldig mørt og godt, men ikke særlig næringsrikt. Men det jo ikke noe tvil om at det smaker ganske mye bedre med en saftig biff enn et stykke stram lever.

Lommeboka og ganen har kunnet bestemme mer, og fornuft og ernæring mindre. Og nå er det dessverre flere generasjoner som aldri har “måttet” spise innmat. Vi har byttet ut den mest næringsrike maten med kunstige kosttilskudd. Ifølge en norsk undersøkelse fra 2020, oppga hele sju av ti at de brukte en eller annen form for kosttilskudd. Vi bruker altså flere milliarder kroner på kosttilskudd i året. Også klager vi på at mat er dyrt.

Men i dag gjenoppdager vi innmatens fortreffeligheter, i alle fall sånn ernæringsmessig. Vi forstår nå hvorfor urfolk setter disse råvarene så høyt. Det er noe av det mest næringsrike man kan spise, og det er næringsstoffer som kroppen suger til seg som en svamp.

De fleste av oss har godt av å spise mer innmat, særlig kvinner og barn i vekst som trenger jern og folat bør spise mer innmat. I 9 år på rad har kampanjen «World Iron Awareness Week» satt jern og jernmangel på agendaen i mange land. Fokuset i 2022 ble særlig rettet på jernmangel i befolkningsgrupper som barn, tenåringsjenter og kvinner, da disse er særlig utsatt for mangelfullt inntak fra kostholdet, kombinert med at de har økt behov for jern.

Et tilstrekkelig jerninntak er viktig for barn og unge i vekst, og de har behov for å få tilført jern gjennom kosten. Et kosthold med for lite jern vil derfor påvirke jernstatus negativt. Det finnes ikke en full oversikt over omfanget av jernmangel blant unge i Norge, men en studie fra 2021 fant at så mange som 8 % av 6-12 åringer kan ha jernmangel.

La oss nå ta innmaten tilbake i livene våre. For vår egen del, og av respekt for dyret som vi spiser. Hele dyret er verdifull mat. En løsning for de som ikke kan utstå smaken eller konsistensen er å bruke tørket innmat.

Du kan for eksempel tilsette 1 spiseskje av det i kjøttdeigen når du lager pasta bolognese, røre det inn i grønnsaksuppa eller gjemme det i smoothien din. Eller ha det i en kopp sammen med litt langtidskokt kollagen-rik kraft. Det er kraftkoppen sin det!

Næringsinnhold i de ulike organene

Innmat er generelt svært næringsrikt, men noen organer er mer rik på visse næringsstoffer enn andre.

Særlig lever utmerker seg som en tettpakket og proteinrik næringskilde. Lever er magert og er det organet med det høyeste vitamin A-innholdet, særlig lever fra lam og reinsdyr. Lever er mye rikere på folat enn annen innmat. Den er også rik på B-vitaminer, jern, fosfor sink og en kilde til selen. Rå lever er faktisk også en kilde til vitamin C i motsetning til annen animalsk mat. Vitamin C-innholdet går ned når maten varmebehandles.

Du bør spise mer lever. Lever er en tettpakket og proteinrik næringskilde.

Blod er særlig rikt på jern og vitamin B6 samt en kilde til selen og vitamin B12 Hjerte er magert og proteinrikt. Det er rikt på jern, selen B12 og flere B-vitaminer og en kilde til både sink, fosfor, selen og kalium.

Kyllinghjerte inneholder mer folat enn hjerte fra lam, storfe og gris.

Tunge er feitere enn annen innmat og rik på B-vitaminer, jern og en kilde til selen, sink og fosfor. Grisetunge har det høyeste jerninnholdet sammenlignet med tunge fra storfe og lam.

Nyrer er magre og proteinrike og den beste kilden til selen. Rike på folat, vitamin B12 og andre B-vitaminer og jern. Det er også en god kilde til vitamin D, sink og fosfor.

Lammenyrer har det høyeste vitamin B12-innholdet.

Oppsummering

Innmat er en råvare som vi med stor fordel bør ta inn i varmen igjen. Det sikrer oss viktige næringsstoffer i en form som kroppen kjenner igjen, som vi på fagspråket sier er biotilgjengelig. Mange av kosttilskuddene vi har byttet ut den næringsrike innmaten med, kan være vanskelig for kroppen å nyttiggjøre seg.

Jernmangler er et omfattende og globalt problem, som innmat vil kunne hjelpe mot. For de som ikke liker smaken av innmat kan tørket innmat være en løsning. Da kan man tilsette den tørkede innmaten og på den måten få i seg de viktige næringsstoffene uten å måtte deale med smaken.

Kilder

1. https://nafkam.no/om-nafkam-tall-og-fakta/nafkam-undersokelsen-2020
2. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00365513.2021.1884893
3. https://bramat.no/kosthold/matvarer/1421-innmat-mot-mangelsykdommer