Personer med bipolar lidelse har vesentlig sterkere svingninger i følelseslivet enn det vi anser for å være «normalt». Det er ingenting sykelig eller unormalt med at vi mennesker har gode og dårlige dager. Vårt humør og vår energi kan variere fra dag til dag.
For mennesker som er bipolare er imidlertid de emosjonelle svingningene tilstede i mye større grad, enn det som anses som «normalt». Følelsene kan være så sterke og svingende at man får problemer med å takle hverdagen.
Mani og depresjon i samme lidelse
I mer enn to tusen år har man oppfattet melankoli (dyp depresjon) og mani som former for psykiske lidelser. Fordi disse tilstandene ofte følger etter hver andre er det vanlig å se på de som uttrykk for én og samme lidelse, som kommer til uttrykk på vidt forskjellige måter. Med mani som det ene ytterpunktet, og som en motpol til det andre ytterpunktet; depresjon.
Noen fagfolk mener også at mani og depresjon bør ses på som to forskjellige sykdommer, og ikke ytterpunkter av samme lidelse. Dette begrunnes blant annet med av det faktum at både mani og depresjon kan oppleves på samme tid (blandede episoder).
Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.
Bipolar lidelse type 1
Bipolar 1 brukes som betegnelse på en person som svinger mellom mer alvorlige maniske faser og depresjonsfaser, og er identisk med det som tidligere ble kalt «manisk- deppressiv lidelse». Lidelsen er ofte lett å oppdage på grunn av påfallende atferd fra den det gjelder.
Personen kan ha lange symptomfrie perioder mellom sykdomsperiodene. Depresjonene er ofte alvorlige og de maniske fasene fører ofte til at personen totalt mister realitetsoppfatningen.
Han kan gjøre ting han aldri ville funnet på i frisk tilstand, han er overaktiv og ustoppelig med lite søvnbehov. Den maniske fasen må vare i minst 1 uke for å kalles mani i medisinsk- psykiatrisk betydning.
Bipolar lidelse type 2
Ved type 2 er de energifylte fasene mindre alvorlige, såkalte hypomane faser. Personen har mye energi men mister ikke realitetsoppfatningen.
Hypomani er en mildere form for mani. I en hypomani mistes altså ikke realitetsforankringen og man vil oftest ikke gjøre ting man ellers ikke ville gjort. I hypoman fase kan personen i midlertid bli ekstra irritabel. Noen bruker energien smart og får jobbet mye og mange får utløp for kreativ energi.
Den hypomane fasen må vare i minst 4 dager for å kalles hypomani i medisinsk- psykiatrisk forstand. Det er type 2 som er den mest hyppige av de to formene.
På de neste sidene går vi igjennom de to stemningslidelsene som er forbundet med bipolar lidelse: