Selv om blodprøveanalyser kan gi oss en ganske nøyaktig indikasjon på hvilken sykdom en person har fått, forekommer det også unøyaktige og «feilaktige» blodprøvesvar. De vanligste årsakene til slike «feil» er
- Dårlig teknikk
– Dersom blodet har stuvet seg opp (stase) over for lang tid, kan dette gi for høye verdier av elektrolytter, proteiner og stoffer som er bundet til proteiner - For lite blod
– Ved for liten mengde blod i prøven vil enkelte stoffer kunne være vanskelige å måle nøyaktig - Infusjon
– Pasienter som mottar blod (infusjon) bør ikke avgi blodprøve fra den armen der infusjonen foregår - Lammelser
– Pasienter som har lammelser, for eksempel etter hjerneslag bør ta prøven fra den friske siden - Oppbevaring
– Uriktig oppbevaring eller transportering av blodprøve - Gravide
– Hormonbalansen kan variere ifm graviditet - Alder
– Det er også forskjeller i forhold til alder og kjønn for en del av stoffene i blodet. Dette må tas hensyn til - Feil prøveglass
Falsk positive og falsk negative svar
I noen tilfeller finner man en for høy eller for lav verdi av et stoff i blodet selv om personen er helt frisk. Vi sier da at vi har et «falsk positivt svar». Motsatt dersom vi finner at alle verdier er normale men personen likevel er syk sier vi at vi har fått et «falskt negativt svar».
Spesifisitet og sensitivitet
Sensitiviteten ved en gitt test forteller oss hvor god denne testen er til å identifisere sykdom, hvor nøyaktig denne prøven er. Jo høyere sensitiviteten er jo sikrere kan man være på at personer med positivt prøvesvar faktisk er rammet av den aktuelle sykdommen.
La oss si at sensitivteten for et gitt stoff i forbindelse med hjerteinfarkt er 75% (dette er kun et eksempel for å vise et poeng. Dette er ikke basert på en reell test for infarkt). Da har man testet et antall personer som man vet har den aktuelle sykdommen, og i 75% av tilfellene stemmer prøven overens med dette.
I 75% av tilfellene får man altså «riktig», eller positiv prøve. I 25% av tilfellene viser imidlertid prøven negativt utslag selv om personen er syk. Vi har da fått et falskt negativt prøvesvar.
Spesifiteten forteller oss hvor nøyaktig en gitt test er på å identifisere friske personer. Den sier altså hvor mange som har en negativ test og samtidig er friske. Dersom spesifiteten er på 90%, så vil det si at testen i 9 av 10 tilfeller klarer å identifisere de som friske.
I 10% av tilfellene vil da prøven slå ut positivt selv om personen er frisk. Vi sier da at vi har et falskt positivt prøvesvar.
På de neste sidene kan du lese om alle de vanligste stoffene man analyserer ved blodprøver. Vi starter med elektrolytter. Oversikt finner du i margen til høyre.
