En referanseverdi sier noe om hva som er normal mengde av et stoff i blodet. Måten man har funnet disse verdiene er at man har målt en lang rekke friske personer for forskjellige stoffer som man finner i blodbanen.

Deretter har man notert grenseverdien for de 2,5 % personene som har det laveste nivået av stoffet, og for de 2,5% som har det høyeste nivået. Referanseverdiene er da de 95% innenfor disse tallene.

F.eks er referanseverdiene for s- ALAT 10-70 U/L. Det vil si at 2,5% av friske personer ligger under det lave nivået (under 10), og 2,5% ligger over (over 70). Hvis din verdi ligger over eller under referanseverdiene kan det gi mistanke om sykdom. Dersom du har forhøyet s-ALAT vil det kunne gi mistanke om galle– eller leversykdom. For eksempel gallestein eller hepatitt.

De fleste blodprøver har samme referanseverdier for eldre som for yngre. Noen forandres imidlertid naturlig med alderen. Under følger en oversikt over disse stoffene

Stoffer der referanseverdiene ikke endres med alderen

Stoffer der referanseverdiene endrer seg med alderen

  • Senkning (SR)
    – Øker med alderen
  • Glukose
    – Blodsukkeret kan være høyere hos eldre enn hos yngre
  • Albumin, jern og folinsyre
    – Kan falle med alderen på grunn av lavere næringsinntak
  • Kreatinin
    – Måler nyrefunksjonen. Forhøyet kreatinin-innhold tyder på svekket nyrefunksjon
    – Økte muskelmasse fører til økt kreatinininnhold. Folk med store muskler vil derfor kunne ha et høyere kreatinininnhold uten at det er noe gale med nyrene
    – Hos eldre vil kreatinininnholdet gå ned nettopp fordi musklene forsvinner. Da kan en person ha svekket nyrefunksjon, uten at det oppdages. Slik kan legen bli «lurt»:
    Altså stiger kreatinininnholdet på grunn av dårlige nyrer, mens det samtidig senkes på grunn av alderen, noe som totalt kan gi en blodprøve som ikke viser store avvik i kreatinininnhold, selv om det altså foreligger sykdom..
  • Vitamin B12
    – Normalt lavere hos eldre enn yngre

Blodprøveananlyser som gir svar utenom referanseverdiene gir mistanke om sykdom, men det er ikke alltid de er sikre indikatorer. Det finnes en del feilkilder i forbindelse med blodprøvetaking og -analyser.

===   >>>   Neste side, feilkilder ved blodprøver





Start typing and press Enter to search