Hjerteinfarkt (Infarctus Cordis) kommer av at hjertet ikke får tilført oksygen

Dette er hjerteinfarkt (infarctus cordis): Hjertets oksygentilførsel skjer via tre store hovedblodårer som ligger utenpå hjertet og forgrener seg i mindre arterier. Disse kalles kransarterier (koronararterier). Dersom en av disse blir tilstoppet slik at blodtilførselen blir hindret så vil den delen av hjertet det gjelder ikke få tilført nødvendig oksygen.

Årsakene til at en slik koronararterie blir tilstoppet kan være trombedannelse, ruptur eller blødning i ateromatøst plakk. Når en del av hjertemuskelen ikke får tilført nødvendig oksygen over en viss tidsperiode vil disse delene av muskelen kunne dø av oksygenmangel (nekrose).

Andre følger av tilstoppet kransarterie kan være betennelsesreaksjoner og bindevevsdannelse (etter ca 2 måneder). I Norge har vi mellom 12 og 15000 tilfeller av hjerteinfarkt per år.

Dette har vært noe avtagende i løpet av de siste 20 årene. Man skal være obs på følgende symptomer i forhold til hjerteinfarkt: Smerter i brystet med stråling til armer, hals, rygg og/eller mage. I tillegg kan kvalme, angst, uro og kaldsvette være tegn på hjerteinfarkt.

Faren for hjerteinfarkt (infarctus cordis) øker med alderen, røyking, overvekt mm.

Årsaker
De viktigste årsakene til hjerteinfarkt er følgende

Høy alder
Røyking er en viktig årsak
Høyt innhold av LDL- kolesterol(farlig kolesterol), samtidig med lavt HDL kolesterol (bra kolesterol)
Arv
For lite fysisk aktivitet
Overvekt
Diabetes mellitus
Stress

Symptomer

Plutselige smerter i bryst, spesielt bak brystbenet (retrosternale smerter). Smertene kan føles som om et bånd som klemmer rundt brystet der smertene stråler ut til armer (ofte spesielt til venstre arm),hals, rygg og mage.
Nitroglyserin og hvile gir ingen lindring.
Eldre pasienter og diabetikere kan få hjerteinfarkt uten at de kjenner smertene som er oppgitt som symptom nummer 1.
Kvalme, angst, uro, dyspnè (tungpustethet/åndenød), kaldsvette
Hjertesvikt og arytmi (hjerterytmeforstyrrelser) kan oppleves
Temperaturstigning/feber

Kvinner får oftere enn menn hjerteinfarkt uten at de føler smerter eller ved at de kun føler svake smerter.

Diagnose
De typiske symptomene på hjerteinfarkt er det første som mistenker denne diagnosen. I tillegg vil blodprøver, EKG, ekkokardiogram (ultralyd) og angiografi være aktuelt.

Blodprøver
- Troponin: Når hjertets muskel skades frigjøres proteinet troponin til blodbanen. Økning av troponin mellom 6 og 8 timer etter infarktets start, kombinert med brystsmerter er en sikker indikasjon på hjerteinfarkt
- CK-MB er et annet protein som i likhet med troponin frigjøres når hjertet skades. Blodprøver vil kunne vise økte CK-MB verdier noen timer etter infarktets start. Disse normaliseres raskere enn troponin
- CRP (C-reaktivt protein)øker
- SR (senkning) øker
- CK (kreatinin kinase) øker
- Leukocytter: Øker (leukocytose)
EKG som måler hjertets elektriske aktivitet kan gi indikasjoner på hjerteinfarkt, men infarkt kan også foreligge uten at det merkes på EKG
Ekkokardiogram: Ultralydundersøkelse av hjertet, kan påvise blokkering av kransarterie og andre tegn på hjerteinfarkt
Angiografi: Dette er den beste måten å påvise koronar årsak til infarktet. Det er røntgen av hjertet som kan vise nøyaktig hvor blokkeringen sitter.

Komplikasjoner
Dersom du har hatt hjerteinfarkt kan det oppstå komplikasjoner i ettertid. Det er viktig å foreta nødvendige livsstilsendringer samt å gå til jevnlig legeundersøkelse for å unngå/redusere komplikasjoner. Komplikasjoner på hjerteinfarkt kan være følgende.

Pumpesvikt (lungeødem, kardiogent sjokk)
Hjerterytmeforstyrrelser
Hjerteruptur
Arteriell eller venøs emboli
Over 50% av alle dødsfall som følge av hjerteinfarkt skjer den første timen. Hurtig sykehusinnleggelse er derfor viktig!

Differensial diagnoser (Diagnoser som kan forveksles med hjerteinfarkt på grunn av like/lignende symptomer)

Akutte magesmerter (akutt abdomen). Dette kan være på grunn av gallesten, nyresten, ulcus perforans mm
Lungesykdommer på grunn av f.eks emboli, pneumoni, plevritt med mer.
Andre hjertesykdommer som perikarditt og myokarditt
Dissekerende aorta- anevrysme

Behandling
Ved hjerteinfarkt er det viktig å få behandling raskt. Jo lengre tid det tar jo større kan skadene bli. Hjertemuskelcellene må nå ha oksygen raskest mulig, dette vil redde de fra nekrose (celledød).

Når først et hjerteinfarkt har inntruffet er behandlingen å lindre smerter, begrense infarktets størrelse og forebygge/ behandle komplikasjoner. Dette gjøres ved å avlaste hjertet, gi smertestillende og tilføre hjertet mest mulig oksygen for å hindre infarktets utvikling og størrelse.

Pasienten vil være sengeliggende for å hvile mest mulig den første perioden. Ved akutt hjerteinfarkt er det første man gjør alltid å gi morfin, oksygen, nitroglyserin og acetylsalisylsyre (f.eks Albyl E), pluss evt. beta- blokkere (huskeregel: MONA B).

Disse medisinene sårger for at smerten avtar, blodårene dilaterer, hjertet avlastes og hjertet får mer oksygen.

Medisiner

Morfin
- Virkning
  - Binder seg til morfinreseptorer i nervesystemet og stimulerer disse. Pasienter blir roligere og blodårene utvides
- Bivirkninger (viktigste)
  - Obstipasjon
  - Hypotensjon, dilaterer perifere kar
  - Kløe på grunn av frisetting av histamin
  - Demper alle typer smerter
  - Sedering
  - Eufori
  - Respirasjonsdemping
Nitroglyserin (nitrater)
- Virkning
  - Frigjør nitrogenoksyd som fører til relaksjon av de glatte muskelcellene i arterieveggene – Blodtrykket synker og oksygenbehovet til hjertet går ned. Dilateringen av blodårene medvirker også til at hjertet mottar mer blod og oksygen
- Bivirkning
  - Hypotensjon
  - Hodepine
  - Kvalme
  - Flushing
Acetylsalisylsyre
- Virkning
  - Blokkerer enzymet cyklooksygenase som brukes til å danne prostaglandiner i trombocyttene. Disse er nødvendig for at trombocyttene skal klebe seg sammen. Acetylalisylsyre begrenser denne effekten
- Bivirkning
  - Blør lett neseblod
  - Sårdannelse i magesekken
Andre medisiner for blodpropp:
- Heparin: Hindrer trombedannelse ved å inaktivere trombin
- Warfarin (marevan): Koagulasjonsdempende
Kvalmestillende og evt angstdempende medisiner
Oksygentilførsel for å mette blodet med O2
Beta- blokkere
- Demper sympatisk aktivitet ved å blokkere betareseptorene i hjertet og arteriene
Diuretika
- Tiazid
Kolesterolsenkende
- Statiner

Ikke medikamentell behandling
Etter den akutte medisinbehandlingen er neste steg å begrense skadene og å gjenopprette normal pumpefunksjon. Her er det to viktige behandlinger; Trombolyse og PCI (PTCA). Bypassoperasjon kan også være aktuelt i noen tilfeller.

Forebyggende behandling