Kosthold og diabetes type 2

Les også: Hvilket kosthold fungerer best ved diabetes type 1

Insulinresistens

Ved diabetes type 2 blir blodsukkeret høyt fordi den blodsukkersenkende effekten av insulin ikke er tilstrekkelig. Den manglende insulineffekten på blodsukkeret skyldes insulinresistens – at insulinet virker dårlig.

Som regel er insulinnivået samtidig svært høyt som en kompensasjon for at insulinet ikke greier å redusere blodsukkeret.

Likheten mellom diabetes type 1 og type 2 er et forhøyet blodsukker. Forskjellen er årsaken – ved type 1 er det en redusert eller manglende insulinproduksjon og ved type 2 som regel en høy insulinproduksjon sammen med insulinresistens slik at insulinet ikke virker slik det skal.

Ved diabetes type 2 er det som regel ikke nødvendig å tilføre insulin. Da tilføres det bare mer av noe som ikke virker på blodsukkeret. Derimot vil et høyere insulinnivå øke vekten.

Et høyt insulinnivå bidrar til å sende fett som blir omdannet fra overskudd av sukker i blodet, inn på fettlageret. Og for å gjøre det om mulig enda verre, så vil et høyt insulinnivå gjøre det svært vanskelig å hente ut energireservene fra fettlageret.

Ved diabetes type 2 vil insulinet miste sin effekt, noe som fører til overproduksjon og høyt blodsukker.

Karbohydrater gir høyt blodsukker

Det som har aller størst betydning for blodsukkeret, er hva vi spiser. Mat som inneholder karbohydrater i form av sukker eller stivelse, vil øke blodsukkeret. Stivelse er druesukkermolekyler på rekke og rad, og disse blir raskt nedbrutt og tatt opp i blodet.

Stivelse gir til og med en raskere blodsukkerøkning enn vanlig bordsukker, som er et disakkarid satt sammen av et druesukker- og et fruktsukkermolekyl. Når man spiser mye karbohydrater trenger kroppen mye insulin.

Dersom karbohydrater så godt som fjernes fra kostholdet, slik det gjøres ved et ketogent kosthold, vil blodsukkeret bli redusert i løpet av dagen. Mange vil da kunne legge seg med nærmest normalt blodsukker.

Dersom karbohydrater så godt som fjernes fra kostholdet slik det gjøres ved et ketogent kosthold, vil blodsukkeret holdes lavt. På bildet ser du keto-middagen gratinert kjøttform fra omhelse.no.

Fett øker ikke blodsukkeret, men mye proteiner kan øke blodsukkeret

Fett i maten øker ikke blodsukkeret. Og fett trenger ikke hjelp av insulin til å komme inn i kroppens celler og bli brukt som energi.

Det tredje energigivende næringsstoffet, protein, oppfører seg litt midt imellom sukker og fett. Dersom man spiser så mye protein at det er mer enn det kroppen trenger for å bygge og vedlikeholde kroppens proteiner, vil matproteinene bli omdannet til energi.

I denne prosessen vil proteiner i hovedsak omdannes til sukker, men når proteinene nedbrytes til aminosyrer, vil noen aminosyrer også kunne omdannes til ketonlegemer.

Du kan reversere de uheldige effektene ved diabetes type 2

Ved et kosthold med lite karbohydrater og mye fett vil behovet for insulin være beskjedent. Og når insulin uansett ikke virker slik det skal, er det hensiktsmessig å spise mat som krever lite insulin (mat med lavt innhold av karbohydrater). Over tid vil da det høye insulinnivået reduseres.

Den store gevinsten blir da at kroppen får tilgang til fettlagrene. Og når vekten går ned, øker følsomheten for insulin. Da vil flere av de ugunstige følgene ved diabetes reverseres.

Spis frokost for å redusere blodsukkeret

Mange med diabetes type 2 er overrasket over at blodsukkeret er høyt om morgenen. Og mange som måler blodsukkeret like før de legger seg, og på ny når de står opp, oppdager at blodsukkeret har økt i løpet av natten. Grunnen til det er at vi alle sammen har en sukkerfabrikk i leveren.

Ingen trenger å spise et gram sukker. Vi kan lage det selv. Midt på natten vil sukkerfabrikken starte opp for å sikre at blodsukkeret ikke blir for lavt. Normalt er denne sukkerfabrikken under god kontroll. Sukkerfabrikken frisetter sukker til blodet, og som respons på det, skiller bukspyttkjertelen ut insulin slik at blodsukkeret kan komme inn i cellene og brukes der.

Men insulin har en tilleggsoppgave:
Insulin gir tilbakemelding til sukkerfabrikken i leveren om at nå trengs det ikke mer sukker. Men ved diabetes type 2 har også leveren blitt insulinresistent. Da greier ikke insulinet å «skru av» sukkerfabrikken. Sukkerfabrikken bare fortsetter å lage sukker.

Når insulin ikke greier å skru av sukkerproduksjonen, må vi bruke «reserveløsningen» – å spise. Når det kommer mat ned i magesekken, vil det gå et signal til sukkerfabrikken om at nå er det ikke nødvendig med fortsatt drift i denne omgang. Derfor: Har du diabetes type 2, spis frokost! Da er det selvfølgelig ikke lurt å spise mye karbohydrater, men heller spise et lite måltid med fett og protein.

Trapp ned på karbohydrater gradvis

Mange med diabetes type 2 kan redusere kraftig på karbohydratene uten at det gir dem problemer. Men dersom du gjennomfører kostomleggingen på egenhånd, vil vi anbefale at du går gradvis til verk slik at du kjenner det blir riktig.

Hvis du bruker ulike medikamenter, anbefaler vi at du følges opp av lege. Noen blodsukkerreduserende medisiner kan virke slik at blodsukkeret blir for lavt etter kostomlegging. Og bruker du insulin, må du ha oppfølging av lege.

Mange kan slutte med insulin etter kostomlegging (de lager jo rikelig med insulin som ikke virker), men dette er individuelt og krever oppfølging av lege med erfaring i problemstillingen.

Du bør være nøye med hva du spiser, måle blodsukkeret og føre dagbok slik at du kan se sammenhenger og lære av dine feil.

Hvis du bruker ulike medikamenter, anbefaler vi at du følges opp av lege når du legger om kostholdet. Bilde: Erik Hexeberg.

Det er ikke det fettet du spiser som forårsaker hjerte- og karsykdom

Mange med diabetes type 2 har fått høre at fordi det er en økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom når man har diabetes type 2, må de være forsiktig med å spise fett – særlig mettet fett. Det er en stor misforståelse.

Det er ingen sammenheng mellom det totale inntaket av fett og hjerte- og karsykdom, og det er heller ingen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom.

Derimot er det en sammenheng mellom inntak av mye karbohydrater og utvikling av hjerte- og karsykdom. Grunnen er at kroppen har en begrenset kapasitet til å bruke og lagre sukker. Derfor omdannes sukker til fett. Dette fettet pakkes sammen med kolesterol i leveren.

Sluttresultatet av denne omdanningen og transporten i blodet er små LDL-partikler, og disse partiklene er forbundet med utvikling av hjerte- og karsykdom. Dette er omtalt i boken «Nytt blikk på kolesterol. Er vi blitt lurt!»

Kjernen er: Det er i hovedsak ikke det fettet du spiser som gir hjerte- og karsykdom, men derimot det fettet du lager selv av overskudd fra sukker/karbohydrater!