Skjermbilde fra Debatten, NRK, sendt 15. januar 2026 kl. 21:10.
Er sprøyter det eneste svaret på alvorlig overvekt?
Slik hørtes det nemlig ut i Debatten på NRK, 15. januar 2026.
Hvordan det er mulig å ha en debatt på statskanalen om overvekt og slankesprøyter, uten å være innom årsakene til overvekt?
Debatten handlet nesten utelukkende om at flest mulig burde få sprøytene på blå resept og det ble lagt frem som om slankesprøyter er den eneste løsningen på overvektsproblemene i samfunnet. Eventuelle bivirkninger ble også raskt bagatellisert og ignorert.
Når årsakene ignoreres og løsningen presenteres før problemet er forstått, risikerer vi å får en meningsløs debatt, samtidig som vi påvirker befolkningen på en måte som verken hjelper enkeltmennesker eller folkehelsen.
Det er nok liten tvil om at slankesprøyter kan hjelpe overvektige ned i vekt, men er vektnedgangen varig? Og hva skjer om du slutter på medisinen? Hva med de problematiske sidene med disse medisinene? Og finnes det ikke andre løsninger som kan hjelpe?
Vektoppgang etter slankeprøyte
Mange som har brukt slankesprøyter går raskt ned i vekt, men minst like raskt opp igjen. NRK omtaler i denne artikkelen en stor studie som viser at personer som sluttet på medisinen gikk opp igjen i vekt fire ganger raskere enn de som hadde gått ned i vekt med andre metoder.
De som brukte slankesprøyter for vektnedgang, fikk tilbake sin opprinnelige vekt innen 1,7 år. Studien baserer seg på en gjennomgang av 37 studier i samme kategori, med analyse av resultater fra i overkant av 9000 personer.
En annen studie viste at nesten 60% av deltakerne hadde fått tilbake minst 50% av vekten de mistet allerede i løpet av ett år! Det er interessant å merke seg at det ikke er vanlig å følge opp deltakerne mer enn ett år etter de sluttet på medisinen, så hvordan det går etter det første året kan vi jo bare forestille oss.
Du kan tydeligvis ikke slutte på slankesprøytene uten å gå opp igjen i vekt. Med andre ord blir du avhengig av sprøytene, med de eventuelle bivirkningene det medfører, for å holde vekten. Det er god business for produsenten, men ikke fullt så god business for den som er overvektig.
Metthetshormoner
Når du bruker slankesprøyter, som for eksempel Wegovy, Ozempic eller Mounjaro, er en av effektene at det skilles ut metthetshormoner, som GLP-1. En viktig effekt av slik hormoner er at du raskere blir mett og at metthetsfølelsen varer lengre.
I Debatten på NRK kunne også lege og fedmeforsker Maria Arlen Larsen fortelle at slankesprøytene «demper matkaoset i hodet til de som tar de». Det er jo bra, men kan man ikke oppnå den samme effekten ved hjelp av kosthold?
Denne studien viste at ketogent kosthold (karbohydratredusert mat) fører til økt utskillelse av metthetshormoner, sammenlignet med karbohydratrik mat («vanlig» vestlig kosthold).
I en omfattende oversiktsartikkel i Obesity Reviews konkluderte forskerne med at vektnedgang med ketogen kost ofte gir mindre sult og bedre metthetsregulering enn andre typer kosthold. Forskerne peker på at ketose i seg selv kan ha en appetittdempende effekt.
Dette harmonerer også med erfaringen om at personer som går ned i vekt på ketogent kosthold har lettere for å unngå få legge på seg igjen.
Et sunt og variert karbohydratredusert kosthold viser altså lignende hormonelle effekter, men uten negative birkninger. Her får du kun «positive bivirkninger» om du vil, som mer energi, klarere tanker, bedre kolesterolprofil, mindre smerter og mer stabilt blodsukker- og insulinnivå.
Bivirkninger
Når slankesprøyter diskuteres bør også faren for bivirkninger nevnes, selv om denne faren ikke er veldig stor.
En stor observasjonsstudie publisert i JAMA, basert på mange tusen pasienter, viste økt risiko for flere sykdommer.
Blant annet viste den ni ganger høyere fare for å få bukspyttkjertelbetennelse. Dette er en alvorlig sykdom som krever sykehusinnleggelse og som kan være dødelig. Det var også 4 ganger høyere risiko for tarmslyng.
Det må nevnes at studienes tall viser at muligheten for å få disse sykdommene fremdeles er lav (opp til 1 av 1000), selv om ni ganger økt fare høres mye ut. Når utgangspunktet er lavt, vil selv en stor relativ økning gi få faktiske tilfeller. Det betyr ikke at det bør overses. Det finnes også flere andre bivirkninger, som er mindre alvorlige men plagsomme.
Jøran Hjelmesæth sa i Debatten at opp til 1 av 100 får bukspyttkjertelbetennelse, noe som i så fall er ekstremt. Vi finner ingen kilde på dette så hvor han har disse tallene fra vet ikke vi.
Opp til 1 av 100 får bukspyttkjertelbetennelse
– Jøran Hjelmesæth
Uansett er det er alvorlig for dem det gjelder, og det må derfor tas på alvor. VG har tidligere skrevet om Fredrik, som advarer mot slankesprøyter. Han fikk diagnosen akutt bukspyttkjertelbetennelse, men uten at slankesprøytene han hadde tatt ble nevnt som mulig utløsende årsak. Fredrik en av 340 som fikk alvorlige bivirkninger i 2024 og sluttet på sprøytene når han ble gjort oppmerksom på sammenhengen.
Han uttalte til VG:
Jeg ble dårlig, og idet jeg la meg på sofaen så kjente jeg bare «Nå er det noe som skjer.» Jeg kastet opp avføring. Du kan prøve å forestille deg hvor forferdelig det var.
De nevnte bivirkningene er dem vi kjenner til så langt. Men hva med eventuelle langsiktige bivirkninger. Bivirkninger vi ikke kjenner til, og som kanskje kommer når du har brukt slike medisiner i mange år?
Varig vektnedgang
Jøran Hjelmesæth mener disse sprøytene kan bidra til å holde vekten nede over tid og omtaler de derfor som en «revolusjon». Han får selv betalt av produsenten, noe han er kritisert for, blant annet i denne artikkelen fra TV2.
Det er en kjent sak at lavkarbo og ketogent kosthold kan være effektivt for varig vektnedgang, men dette nevnes vanligvis ikke, heller ikke i debatten på NRK. I stedet får representanter for firmaet som selger disse medisinene tale fritt i beste sendetid. Forstå det den som vil.
En stor metastudie publisert i British Journal of Nutrition viste at personer som fulgte et ketogent kosthold gikk mer ned i vekt enn deltakere som fulgte et kaloriredusert kosthold med mer karbohydrater, til tross for at deltakerne rapporterte om like stort kaloriinntak.
Det finnes utallige historier om folk som går ned i vekt ved hjelp av kosthold. For eksempel Vigdis som ble gitt begrenset levetid, Mari, som gikk ned 18 kg, eller Hilde, som gikk ned 25 kg.
Legene Sofie og Erik Hexeberg ved Dr. Hexebergs Klinikk, har snart 20 års erfaring med å hjelpe personer ned i vekt ved hjelp av kosthold, og karbohydratreduksjon står sentralt i metoden. Dette gjelder mange tusen pasienter og følger av Omhelse.
I debatten ignoreres også det som kanskje er den virkelige revolusjonen, nemlig tendensen til å gå bort fra fett-fobien som har herjet i mange år, og over til å anbefale ren og naturlig mat med mindre karbohydrater; De nye kostrådene fra USA, som nå har ekstreme problemer med fedme, har tatt et stort steg i denne retning av dette.
Avhengig livet ut?
Når en behandling må brukes kontinuerlig for å virke, er det rimelig å spørre om den faktisk behandler årsaken til problemet, eller bare holder symptomene i sjakk. For slankesprøyter synes det å være bred enighet om at de tilhører den siste kategorien.
Kostholds- og livsstilsendringer virker derimot på selve årsakene. Det er derfor påfallende at NRK reduserer debatten til et spørsmål om hvorvidt alle med fedme bør få tilgang til medikamentell behandling, som om dette er den eneste løsningen, og det uten at man ikke en gang nevner forebygging, livsstil og langsiktige konsekvenser.
Det er mulig at enkelte kan ha nytte av slankesprøyter i en begrenset periode. Men denne nyansen forsvinner i en forenklet og til dels useriøs debatt, der medisinen fremstilles som et svar på et langt mer sammensatt problem.
Overvekt var ikke et utbredt samfunnsproblem i en tid da kostholdet besto av rene råvarer, med animalske produkter og naturlig fett. Fedmeepidemien har vokst frem parallelt med fremveksten av sukkerindustrien, og senere lavfett- og lettprodukter. Det er vanskelig å overse sammenhengen. Når befolkningens vekt og helse endrer seg dramatisk i løpet av få tiår, må vi rette blikket mot kosthold og livsstil.
Debatten burde i større grad burde handlet om årsakene til vektøkning, og hvilke tiltak som faktisk virker. Det er godt dokumentert, både i forskning og klinisk praksis, at ketogent kosthold kan gi betydelig vektnedgang og forbedret metabolsk helse. Effekten på metthetshormoner er som vi har sett, nettopp det samme prinsippet slankesprøytene bygger på.
Hvorfor er det da ikke naturlig å forsøke kostholdsendringer først? Og hvorfor sammenlignes slankesprøyter med trening som vektreduksjonsmetode, når det er godt kjent at fysisk aktivitet alene har liten effekt på vektnedgang?
Før vi diskuterer hvem som skal få slankesprøyter, bør vi stille et langt mer grunnleggende spørsmål: Hvorfor har så mange «behov» for dem i utgangspunktet? I svaret på dette spørsmålet ligger også løsningen.
Skrevet av Robert Helle, sykepleier
