Hilde gikk fra dårlig helse og økonomiske problemer til en trygg fremtid med god helse

Detter er den inspirerende historien til en av våre følgere, Hilde Gjertsen Wehler. Tusen takk for at du vil dele dine erfaringer med våre lesere.

Hei. Mitt navn er Hilde, og jeg blir snart 59 år.

I 2010 ble jeg operert for prolaps i ryggen, og etter det smertehelvete det forårsaket, utviklet jeg fibromyalgi. I min familie er det muskelsykdommer som regjerer og så å si alle har en eller annen form for ledd og muskellidelser.

Etter min operasjon i januar 2010 merket jeg at kroppen igjen fungerte etter flere år med smerter i rygg, men når ryggsmertene forsvant begynte andre ledd og muskelsmerter å komme som jeg ikke hadde lagt merke til før nå. Jeg har en høy smerteterskel og lider også av ADHD som gjør at jeg har en annen motor enn de fleste, selv i dag hjelper ADHD meg med å holde et høyt tempo på det meste.

Men tilbake til etter operasjonen i 2010. Den var vellykket, og jeg begynte på skole og var en optimist på fremtiden. Jeg fullførte 3 år på høyskolen fulltid uten de største vanskene og utmattelsene pga muskelsmerter.

Men når jeg skulle begynne å jobbe som pedagogisk leder i en barnehage skjønte jeg at dette yrket ikke gikk lenger, da ryggsmertene kom tilbake.

Dette fikk en kjedereaksjon, ledd og muskelsmertene kom for fult, der utmattelse var det verste for meg. Smerter er jeg vant med, men det å være så sliten hele tiden er slitsomt og synes dessverre ikke utenfor så andre kan se det.

Utmattelsen er som en skjøteledning som etter en stund faller ut av veggkontakten og en bare seiler om som en oppblåsbar dukke. De som kjenner meg vil vel ikke karakterisere meg som en som er mye sliten siden jeg er med på det meste, men når ingen så meg lå jeg rett ut og bare det å løfte en arm eller hode opp fra sofaen var et ork.

Jeg gikk på arbeidsavklaringspenger under mine 3 år på høyskolen, men fikk nå karantene-år fra NAV og fikk ingen inntekt før jeg hadde solgt hus, bil og hytte for å få rettigheter til sosialstønad.

Så da var jeg jo så heldig å være alene med en sønn med sine diagnoser og fikk penger for ham på nav som hjelpestønad og omsorgslønn, så det var egentlig han som «forsørget «oss en stund. Jeg hadde en lang kamp med nav der jeg måtte på den ene utredningen etter den andre og de kom med yrker jeg skulle klare og presset meg så hardt at jeg var helt utslitt.

Jeg kom ingen vei og uansett hvilke leger eller papirer jeg hadde skulle de ha noe annet, ingen ting var bra nok. Dette gjorde meg sykere og sykere både psykisk og fysisk, samt dårlig økonomi oppå dette var drepende. Det var ingen forståelse å få.

Alle mine penger gikk til leger og utredninger, men jeg er sta og strikket hundegensere jeg solgte, laget granbar-nisser til juletiden og fikk de 4000.- jeg hadde i inntekt til å gå rundt på et vis.

Så i 2016 hørte jeg om lavkarbo fra noen familiemedlemmer. De brukte det for å gå ned i vekt og jeg tenkte at dette skal jeg også prøve da jeg hadde lagt på meg en del kilo pga inaktivitet til tider.

I 2017 begynte jeg på lavkarbo. Det var dyrt å begynne med dette fordi jeg måtte tenke nytt, men dette prioriterte jeg.

Gradvis gikk jeg ned i vekt og etter hvert kjente jeg at energien min kom mer og mer tilbake. Jeg måtte kjenne etter om jeg hadde smerter for jeg kjenner det når smertene er der, men når de ikke er der så tenker jeg ikke på at jeg ikke har vondt lenger.

Det var litt rart å ikke ha muskelsmerter hele tiden, men når det var væromslag da kjente jeg litt til de dragende smertene i musklene, verkingen. Jeg ble gradvis bedre og bedre og begynte å søke på jobber.

Tidligere når NAV presset meg til å søke på alt av jobber som jeg visste at jeg overhodet ikke kunne klare å stå i over tid, kunne jeg nå se positivt på det å få en jobb. Jeg søkte på en miljøarbeiderstilling og fikk denne i oktober 2017, og denne jobben klarte jeg å stå i og fikk raskt fast stilling.

Jeg fortsatte med lavkarbo, gikk ned 25 kilo, merket ikke smertene og hadde en jobb som jeg mestret.

Dette hadde jeg ikke sett for meg. Jeg jobber i dag som miljøterapeut både i et privat selskap i 100 % stilling i medlever og er tilkalling som miljøterapeut i kommunen i friukene mine. Har masse energi, ingen smerter og god økonomi, som igjen gjør at jeg er blitt psykisk sterk igjen. Nå kjenner jeg bare litt smerter når jeg har sittet stille lenge og skal i gang med en bevegelse, da går det ikke fort, men dette gir seg ganske raskt igjen.

Jeg trener jevnlig og når jeg er støl i musklene er det litt de samme smertene jeg har når jeg har fibromyalgi, men nå vet jeg hvorfor jeg har vondt i muskler og er sliten og ikke sånn som før da jeg hadde vondt 24/7 uten at jeg hadde utført noe aktivitet.

Jeg vil si at lavkarbodietten jeg begynte på har gitt meg en ny hverdag. Den har gitt meg en finere hverdag, bedre helse og bedre økonomi der fremtidsutsiktene ser trygge ut. Uten den omleggingen vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag, men en ting er sikkert og det er at jeg lever et helt annet liv nå i 2024 enn hva jeg gjorde før 2017.

Hilsen
Hilde Gjertsen Wehler