Hva vil det si å være høysensitiv, og hva bør du som er høysensitiv vite?





Forfatter: Lian Kirksæther

Høysensitive blir lettere overstimulert

Alle er sensitive. Det er bare det at noen er mer sensitive enn andre, og det betyr kun at du har et mer fintfølende nervesystem.

Ut i fra forskning er ca. 15-20 % av befolkingen født høysensitive, og i Norge er vi mer enn 1 million høysensitive.

Å være høysensitiv er ikke en sykdom eller diagnose, men et medfødt karaktertrekk som å være høyre- eller venstrehendt.

Høysensitivitet er likt fordelt mellom kvinner og menn, og gjelder like mye voksne som barn. Høysensitive finnes overalt og er i barnehagen, på skolen, i arbeidslivet og på pleiehjemmet.

Det kan være kollegaer, venner, i familien eller kanskje det gjelder deg. Da kan det være fint å vite at høysensitive lever ut i fra sine verdier, skaper lett tillitt, er fleksible, kreative, pliktoppfyllende og gjør en god jobb.

Nervesystemet til sensitive fungerer som det skal

Det er en styrke å ha sensitive trekk, men fordi vi lever i et samfunn fylt med stimuli, tidspress og forventninger blir det vanskeligere å holde balansen og finne roen.

Høysensitive har i utgangspunktet en økt risiko for ulike helseplager noe som forsterkes med stadig tidspress og stress.

Nervesystemet til sensitive fungerer som det skal, men det er mer sensibelt. Årsaken er at vi er født med et mer fintfølende nervesystem som er mer mottakelige for stimuli fra omgivelsene som f.eks. lyd, lukt, temperatur, til og med andres sinnstilstand.

Allergi og matintoleranse

Ut i fra forskning viser det seg at høysensitive har mer allergi og matintoleranse enn den øvrige befolkningen. Høysensitive reagerer spesielt på sukker, kaffe og alkohol, og flere har intoleranse for enkelte matvarer, tilsetningsstopper og medisiner.

Mange høysensitive, som tar kontakt med meg, opplever at de ikke har blitt forstått eller fått den hjelpen de trenger når det gjelder dette.

Selv har jeg matintoleranse, og vet hvor viktig det er å spise riktig i forhold til min kropp og helse.

Overstimulering

Hjernen til høysensitive behandler informasjonen de sanser på et dypere nivå. Derfor skal det mindre til før de begynner å produsere stresshormon.

Dette påvirker til at de blir lettere overstimulert, og er mer utsatte for å bli utbrente.

Stress og overveldende situasjoner har stor innvirkning på hvordan man har det i dagliglivet. Dette gjelder følelsesmessig og sosialt både i arbeidslivet og hjemme.

En overbelastet hjerne har lite å gi, og vil fungerer dårlig på mange områder.

Det har vist seg at de høysensitive trekkene ikke er en fordel i en vanskelig situasjon. Ifølge forskning kan det sensitive nervesystem påvirkes lettere av smerte, motløshet og intense negative følelser.

Dersom du er bevisst på dette er det lettere å forstå hvorfor det skjer, og lære deg hva du selv kan gjøre i slike situasjoner.

Hva skjer nå du er stresset og overveldet?

Høysensitive har utrolig mange ressurser, og dette er ressurser som er viktig for samfunnet i dag.

Men når høysensitive er stresset fungerer de dårligere, og et stort problem er at de har for mange tanker i hodet på en gang. Selv etter at beslutningen er tatt, fortsetter hjernen å behandle informasjon på et dypt nivå.

Sensitive har god selvreflekterende kapasitet, men dette kan bli til selvkritikk. Og selvkritikk kan forvandles til grubling, og grubling igjen tapper deg for energi.

Høysensitive opplever at følelsene svinger raskt fra å være engasjert og livlig til sliten, oppgitt og sårbar.

Om du er høysensitiv så er det viktig å bli bedre kjent med deg selv og din sensitivitet. Da vet du når du skal pauser og sette grenser. Det kan være korte eller lengre timeouts.

Bare stoppe opp og puste, meditere, gå en tur eller bare være alene en stund. Som sensitiv er det viktig at du setter grenser og tar dine pauser når du trenger det.

Høysensitive sanser mer og legger lettere merke til de små ting i hverdagen. Det kan være å glede seg over fuglesang, en solfylt vinterdag, nyte et godt måltid eller en hyggelig samtale med en venn.

Små ting for andre kan gi stor glede for høysensitive, og det gjør det hele mer fargerikt.

Er du høysensitiv så kan det hjelpe å bare stoppe opp og puste, meditere, gå en tur eller bare være alene en stund. Som sensitiv er det viktig at du setter grenser og tar dine pauser når du trenger det.

Høysensitive blir påvirket av andre

Opplever du å bli lett påvirket av det andre sier og gjør, og at det av og til kjennes ut som om du tar på deg andres følelser?

Høysensitive registrerer ofte andres sinnstilstand og stemninger sterkere enn andre mennesker.

De kan sanse andres følelser og stemmeleier, som om følelsene var deres egne. Høysensitive ser gjerne hvordan andre har det bak maskene sine, og blir lettere følelsesmessig involvert.

Denne egenskapen kan være utfordrende, men er også en styrke i møte med andre.

Bli kjent med dine sensitive sider

Hvis du ikke forstår deg selv og dine sterke ressurser er det lett å bli mer sårbar og sensitiv. Ved å lære om din egen høysensitivitet vil du få en bedre forståelse, og bli kjent med dine svake og sterke sensitive sider.

Dette vil hjelpe deg til å takle motgang på en bedre måte. Ved å utnytte dine sensitive ressurser vil du få et rikere og et bedre liv som høysensitiv.

Begynn med å akseptere deg selv slik du er med dine sensitive sider. Da vil du nok oppdage at du har mye å gi til deg selv og andre.

For mer info se: www.liank.no

Om forfatteren

Lian er en av pionerne på tema høysensitivitet i Norge, og er sertifisert i Psychotherapy with HSPs program med dr. Elaine Aron og HSP for Mental Health Professionals, AADP, USA. Hun er ICF og DNCF Coach, Helescoach og Sensor, og er godkjent Coach for høysensitive av dr. Elaine Aron. Hun er med i ICHS – International Consultants of High Sensitivity, en internasjonal gruppe med fagfolk og kolleger av Dr. Elaine Aron, USA.

Les mer om Lian her.

Kilder

Studier:
https://hsperson.com/research/published-articles/
https://sensitivityresearch.com/research/sensitivity-publications/
https://promotion.wsei.eu/nb/

Bøker:
Sensitiv og Sterk! Kommer også som lydbok, Lian Kirksæther og Ihren Abrahamsson
Særlig sensitiv, la sårbarheten bli din styrke, Elaine N. Aron
Særlig sensitive barn, Elaine N. Aron
The brain of the Highly Sensitive Person, Esther Bergsma
Making work work for the Higly Sensitive Person, Barrie Jaeger

Nettsteder:
Effekten av å være overveldet:                 https://liank.no/effekten-av-a-vaere-overveldet-2/
Talentfulle arbeidstakere blir utbrente: https://www.ledernytt.no/talentfulle-arbeidstakere-blir-utbrente.6181814-112372.html
En overbelastet hjerne har lite å gi:        https://www.ledernytt.no/en-overbelastet-hjerne-har-lite-aa-gi.6248211-112372.html

Viser 2 kommentarer
  • Lian
    Svar

    Hei, det var interessant å lese innspillene dine. Ja, det stemmer at høysensitiv karaktertrekk er funnet hos flere arter biologisk. Det er veldig mange positive ting med å være høysensitiv, og selvfølgelig kan det å være høysensitiv gi økt livskvalitet. Mange høysensitive har det veldig bra og lever et rikt og godt liv. Imidlertid kan utfordringer dra ned livskvaliteten til høysensitive hvis en selv ikke kjenner til karaktertrekket, vet hvordan man setter grenser eller tar bedre vare på seg selv.

  • A. Wårheim
    Svar

    HSP-variant av arten menneske her. For best å kunne bidra til en allmenn bevissthet om at individer og variasjoner i egenskaper er den faktiske normalen, syns jeg følgende bør fremheves:
    1. Sist jeg sjekket, skal man nå ha kartlagt denne variasjonen hos over 100 arter. Det viktigste her, mener jeg selvsagt er at høysensitivitet påvises biologisk. Ennå er det mange, også blant ulike behandlere i alle slags helserelaterte bransjer, som trekker fram traumer og andre «svakeliggjørende» faktorer – som en slags forklaring på at man er blitt varig, psykisk skada, på sett og vis.
    2. Klassisk, håndgripelig naturvitenskapelig metode finner i tillegg stadig nye, biologiske markører hos HSP’er, som konkret forteller noe om hva som gjør vårt sensoriske system og hjerneaktivitet til det vi er. Bl a har man ettertrykkelig tatt livet av enhver myte om at slike som meg skal ha særlig henfall til depresjoner og andre nitriste tilstander i psyken. Stemmer IKKE.
    Noe som derimot viser seg å stemme, er at evnen til å føle glede, begeistring, undring, nytelse osv. er i verste fall likeverdige vårt mest berykta stempel, – nemlig at vi tar på oss all lidelse i denne verden. Mye tyder på at denne gnistrende, intense livsgleden kan være enda mer fremtredende enn hva som enn er den gråtende motpart.

    Jeg har passert 50 og lever heldigvis mitt beste liv her og nå. Ville ikke hatt noe annerledes ved det livet jeg har fått, enda det starta på 70-tallet da dinosaurene enda fantes, mens barns rettigheter knapt var påtenkt (sammenliknet med nå). Å føle så inderlig sterkt, å puste, pulsere og sanse via mitt vidunderlige, uendelige univers på innsida – det er en fantastisk gave, nei! Det et julaften og full gavesekk nesten hele tida!

    Jeg vet godt hva smerte er, hva det vil si å kjenne avmakt. Selvfølgelig nyter jeg uhemmet når livet et godt å leve!! Kanskje er det typisk vestlig, eller kristent, eller norskt – ikke viktig – men, det er som om man ikke må ta for hardt i med disse følelsene. Og særlig hvis de er gode og glade. Som om det vil straffe seg til slutt.
    Helt idiotisk, spør du meg. Å kjenne sine egne følelser er muligens en ferdighet som har blitt litt labrere blant yngre generasjoner. Men det kan rettes på. For det er essensielt om man ønsker mest mulig likevekt gjennom livet.
    Da forstår man at følelser kommer og går. Akkurat som tanker gjør det. Og alt annet som har en begynnelse og en slutt: At jeg kjenner på jublende glede over skjønnhet og magi og noe nytt å lære her og nå…, ja, det er klart det går over på et tidspunkt. Men det er også alt. Har aldri, aldri gått i kjellern når den verste jubelen har gitt seg!!

    Jaja. Uansett: All den tid vi tenderer mot å nedvurdere følelser, og særlig sammen med ord som «nerver», «uro,» «overfølsomhet,» «overveldet» osv, er det superviktig å servere harde fakta først.

    Ellers er jeg atopiker og allergisk av meg. Og håper det snart blir mulig å melde om at en er en HSP til legene som etter sigende kan være til hjelp. Må ha balanse i hode, tale og kropp her. Er ikke mye å skryte av hjelpa jeg har fått så langt, samla sett.

    Ellers tar jeg ansvar for mitt eget velvære og egen lykke. Skal aldri overlates til andre, det 😉

    Ja.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Start typing and press Enter to search