Vår opplevelse av både lukt og smak kommer av kjemiske forbindelser i omgivelsene. Mens smak er en såkalt nærsans, er lukt en fjernsans.
10 fakta om luktesansen
- Lukt er den eldste sansen.
- Lukten er den mest sensitive sansen. Mennesker kan huske lukt med 65% nøyaktighet etter et år, mens visuelt minne kunne klarer 50% etter tre måneder.
- Du kjenner lukter sterkere om sommeren enn om vinteren på grunn av økt luftfuktighet.
- Mennesker kan ifølge en studie fra Rockefeller University identifisere over en trillion forskjellige lukter.
- Luktecellene er de mest eksponerte av kropens celler og fornyes hver 30- 60 dag. Luktecellene er en av svært få celletyper som kan nydannes etter fødselen.
- Angstsvette lukter: Du kan lukte angst og avsky gjennom svette. Angstsvette kan f.eks lukte stramt og distinkt.
- Kvinner har vanligvis sterkere luktesans enn menn.
- Hunder har nærmere 44 ganger mer lukteceller enn mennesker.
- Ifølge studier kan nedsatt luktesans forutsi begynnende Parkinsons sykdom: https://www.ncbi.nlm.nih.gov, www.michaeljfox.org.
- Vi har flere hundre typer lukteceller. Hver celle er vanligvis følsom for flere forskjellige luktstoffer.
Lukt er en fjernsans
Med nærsans menes at smakssansen er i direkte forbindelse med kilden. Lukt er en fjernsans fordi den kan vekkes uten direkte kontakt med kilden.
Lukt kan også kjennes med mye lavere konsentrasjon av lukstoffer. Det trengs en høyere konsentrasjon med smaksstoffer for at smaken skal vekkes. Vi kan også skille mellom langt flere lukter enn smaker.
Vi lukter vanndråper om sommeren
Luktstoffene finnes i gassform og treffer luktecellene i nesen når vi puster inn. Når det regner virvles det opp vannpartikler fra planter og jord.
Du har sikkert merket mange behagelige lukter som oppstår etter regnvær på en ellers tørr sommerdag. Dette kommer av at vi kan lukte disse disse ørsmå vanndråpene.
Dyr mer avhengige av luktesansen
Menneskene er ikke like avhengige som dyr av luktesansen. Mens dyr gjerne bruker luktesansen til å oppdage fiender, finne mat, paringspartner etc, klarer mennesker seg bedre uten.
En grunn til at luktesansen spiller mindre rolle hos mennesker enn hos mange dyr, er at vi bruker de andre sansene, for eksempel syn og hørsel, til å løse noen av luktesansens opprinnelige oppgaver.
Luktecellene
Luktecellene er plassert i et lukteepitel (en type sanseepitel) øverst i nesehulen. Dette lukteepitelet inneholder ca 20 millioner lukteceller, primært sanseceller.
Det går en dendritt fra cellekroppen til overfleten av epitelet, denne dendritten ender i en oppsvulming med 10- 20 lange flimmerhår, der luktereseptorene sitter.
Flimmerhårene gir cellene en stor kontkatflate med omgivelsene. Kjertler i epitelet produserer hele tiden slim. Luktstoffene løses i dette slimet før de når sansereseptorene. Når luktstoffene er løst opp senses de av sansereseptorene, noe som utølser følgende:
Luktens nervesystem
- Luktecellenes nervefibrer passerer gjennom små hull i taket av nesehulen, og videre inn i skallehulen.
- Der treffer nervefibrene synapser fra andre nerveceller i luktelappen.
- Fra luktelappen går nervefibre til storhjernebarkens luktebark.
- Hjernen sammenligner så impulsfrekvensen i de forskjellige nervefibrene. Hjernen bruker forskjellene i impulsfrekvens for å skille mellom ulike luktstoffer.
Luktebarken er en del av det limbiske systemet, som er viktig for våre emosjoner. Dette er også grunnen til at lukt så lett vekker en følelse i oss.
Hvilke følelser som vekkes bestemmes av vår tidligere erfaring med den samme lukten, samt tilstanden i kroppen vår når lukten inntas. En lukt som vekker sult og forventning når det er lenge siden vi har spist, kan for eksempel gi kvalme, om vi er overmette.
=== >>> Neste side: Fem grunnleggende smaker
Kilder:
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 5 – Sansene
http://vosshall.rockefeller.edu/assets/file/BushdidScience2014.pdf
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18067173
https://www.michaeljfox.org/understanding-parkinsons/living-with-pd/topic.php?smell-loss