Vår bevisste opplevelse av temperatur kommer fra tre typer sensoriske nervefibre med frie nerveender. Det er dette som kalles temperatursansen:
- Smertefibre som stimuleres av ekstreme hudtemperaturer (under 15 og over 45 grader celcius)
- Kuldefibrer som stimuleres av temperaturer innenfor det normale temperaturområdet
- Varmefibrer som stimuleres av temperaturer innenfor det normale temperaturområdet
Vi merker forandringer i temperatursansen best
Mer nøyaktig kommer den bevisste opplevelsen av kulde eller varme av høy impulsfrekvens i enten kulde- eller varmefibrene. Disse fibrene er mest følsomme for forandringer i temperaturen. Opplvelse av varme er dermed sterkest når temperaturen stiger. På samme måte er opplevelsen av kuldesterkest når temperaturen synker.
For eksempel kan havet føles kaldt i det du stuper uti på en varm sommerdag. Etter et lite minutt føles det derimot behagelig. Badevannet i et badekar kan virke for varmt med en gang du stikker en kald tå nedi, men er passelig og behagelig etter kort tid.
![Temperatursansen](https://omhelse.no/wp-content/uploads/2017/03/Temperatursansen.jpg)
Temperatursansen er mest sensitiv for forandring.
Sentralnervesystemets rolle
Sansing av hudtemperatur er viktig for kroppen temperaturregulering, og sentralnervesystemet har også temperaturfølsomme nerveceller, som deltar i reguleringen. Vår kjernetemperatur holdes nær 37 grader Celsius ved hjelp av reflekser i sentralnervesystemet.
Dette reflekssystemet består, som andre refelekssystemer av:
- En sensorisk del
- Et samordnet senter (temperatursenteret)
- En motorisk del
Den sensoriske delen består av nerveceller, som har temperaturfølsomme reseptorer i nerveendene. Denne delen registrerer temperaturen i vevet rundt nerveendene, og sender informasjonen til det samordnete senteret (temperatursenteret). Vi har temperaturfølseomme nerveender i både huden og i kroppens indre.
Varmekrampe
Kroppen mister vann og salter når vi svetter. Om du da kun drikker vann for å slukke tørsten, kan du få ubalanse i saltinnholdet i ekstracellulær væsken. Reduksjonen i salt i ekstracellulær væsken kan føre til oppsvelling av vann i cellene. Oppsvelling av vann nervecellene kan gi kramper.
Dehydrering uten erstatning av væske og saltinnhold kan også gi alvorlige symptomer, som uvelhet, hodepine, kvalme, diarè, oppkast mm.
=== >>> Neste side: Muskel og skjelettsansen