Dersom det ikke er mulig å fjerne årsaken til smerten, kan smertebehandling være aktuelt. Dette er ment å lindre opplevelsen av ubehag. Smertebehandling kalles på fagspråket for analgesi.
I helsevesenet har vi hovedsaklig tre måter å behandle smerte, men det finnes flere andre typer smertebehandling som har effekt, spesielt i et lengre perspektiv.
Vi kan dele smertebehandling inn i fire deler:
- Legemidler som hemmer aktivering av smertereseptorer
– Acetylsalisylsyre (f.eks dispril, aspirin) og andre betennelsesdempende legemidler (som ibux), reduserer dannelsen av prostaglandiner. Dette hemmer aktiveringen av smertereseptorer. Paracet (virkestoff paracetamol) hemmer sannsynligvis også dannelsen av prostaglandiner, men den er ikke betennelsesdempende. - Legemidler som blokkerer impulsledningen i smertefibrene
– Lokalbedøvelse fungerer ved å blokkere ledningen av nerveimpulser. Eksempler er prokain og lidokain. Denne typen legemidler fungerer best på nervefibre som mangler myelin. Smertefibrene blir dermed bedre blokkerte enn f.eks motoriske fibre (motoriske fibre har myelin beskyttelse). - Legemidler som blokkerer overføring av smertesignaler i sentralnervesystemet
– Bruk av morfin og andre opioider binder seg til opioidreseptorer i smertebanene og blokkerer dermed overføring av smertesignalene. Problemet med opioider er at de kan være svært avhengighetsskapende. - Aktivering av kroppens eget smertekontrollerende system
– Man kan også aktivere kroppens eget smertekontrollerende system. Dette kan gjøres på mange måter. Avledning ved hjelp av berøring, massasje, kalde omslag kan oppleves smertelindrende. Akupunktur og svak elektrisk stimulering har også vist seg effektivt for smertelindring.Placebo kan også være effektivt for å lindre smerte. Placebo har en reell effekt og er ikke innbilt. Denne effekten kan oppnås om en pasient spiser en tablett som han tror vil gi smertelindring, men som i realiteten ikke har noen slik effekt. Det kan være en sukkerpille. Man antar at den smertelindrende effekten av placebo skyldes økt frigjøring av kroppens egne opioider.
Meditasjon kan gi smertelindring
I tillegg til standard behandling har også mindfulness og meditasjon vist seg som effektiv smertebehandling mot noen typer smerte.
Noen studier viser også at meditasjons/mindfulness øvelser kan være effektiv smertebehandling. Øvelser der man lærer å være i sinnsbalanse uten å reagere på smerten har vist at smerten avtar. Med andre ord er vår subjektive opplevelse av smerte ikke kun knyttet til det fysiologiske, opplevelsen påvirkes også sterkt av vår sinnstilstand.
I en studie fra 2016 viste meditasjonsteknikker seg for eksempel å ha mer effekt enn standard behandling for å lette smerter i korsryggen. Studien med 342 deltakere, utført av en gruppe forskere fra «Health Cooperative» i Seattle og University of Washington, viste at deltakere som brukte mindfulness og meditasjon hadde mindre smerter og bedre fungering etter 26 og 52 uker, sammenlignet med deltakerne som mottok standard smertebehandling.
I tillegg er opptrening og fysisk aktivitet en viktig del av smertelindring over tid.
=== >>> Neste side: Overført smerte
Kilder:
https://www.nih.gov/
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 5 – Sansene
