Vår bevisste opplevelse av temperatur kommer fra tre typer sensoriske nervefibre med frie nerveender. Det er dette som kalles temperatursansen:
- Smertefibre som stimuleres av ekstreme hudtemperaturer (under 15 og over 45 grader celcius)
- Kuldefibrer som stimuleres av temperaturer innenfor det normale temperaturområdet
- Varmefibrer som stimuleres av temperaturer innenfor det normale temperaturområdet
Vi merker forandringer i temperatursansen best
Mer nøyaktig kommer den bevisste opplevelsen av kulde eller varme av høy impulsfrekvens i enten kulde- eller varmefibrene. Disse fibrene er mest følsomme for forandringer i temperaturen. Opplvelse av varme er dermed sterkest når temperaturen stiger. På samme måte er opplevelsen av kuldesterkest når temperaturen synker.
For eksempel kan havet føles kaldt i det du stuper uti på en varm sommerdag. Etter et lite minutt føles det derimot behagelig. Badevannet i et badekar kan virke for varmt med en gang du stikker en kald tå nedi, men er passelig og behagelig etter kort tid.
Temperatursansen er mest sensitiv for forandring.
Sentralnervesystemets rolle
Sansing av hudtemperatur er viktig for kroppen temperaturregulering, og sentralnervesystemet har også temperaturfølsomme nerveceller, som deltar i reguleringen. Vår kjernetemperatur holdes nær 37 grader Celsius ved hjelp av reflekser i sentralnervesystemet.
Dette reflekssystemet består, som andre refelekssystemer av:
- En sensorisk del
- Et samordnet senter (temperatursenteret)
- En motorisk del
Den sensoriske delen består av nerveceller, som har temperaturfølsomme reseptorer i nerveendene. Denne delen registrerer temperaturen i vevet rundt nerveendene, og sender informasjonen til det samordnete senteret (temperatursenteret). Vi har temperaturfølseomme nerveender i både huden og i kroppens indre.
Varmekrampe
Kroppen mister vann og salter når vi svetter. Om du da kun drikker vann for å slukke tørsten, kan du få ubalanse i saltinnholdet i ekstracellulær væsken. Reduksjonen i salt i ekstracellulær væsken kan føre til oppsvelling av vann i cellene. Oppsvelling av vann nervecellene kan gi kramper.
Dehydrering uten erstatning av væske og saltinnhold kan også gi alvorlige symptomer, som uvelhet, hodepine, kvalme, diarè, oppkast mm.
