Menneskets cellemembran består av lipider og proteiner. Lipiddelen består hovedsaklig av typen fosfolipider, men også av kolesterol (kolesterol er et lipid). Proteindelen utgjør rundt ca 50% cellemembranens totale innhold.
Fosfolipider
Et fosfolipid består av et hode som er vannløselig og to haler av fettsyrer som ikke er vannløselige. Hodet er altså hydrofilt (vannløselig) og halene er hydrofobe (fettløselige). Sammen danner fosfolipidene et dobbelt lag der halene til hvert enkelt fosfolipid ligger inn mot hverandre og hodene ligger ut mot ekstracellulærvæsken og inn mot cytoplasma.
Slik danner fosfolipidene et dobbelt lag. Selv om det er dobbelt så er likevel dette laget ekstremt tynt (ca 5nm).
Vår cellemembran omslutter cellene våre og holder cellens innhold atskilt fra omgivelsene
Kolesterol
Mange tror at kolesterol er farlig for kroppen vår. Sannheten er at kolesterol er livsviktig for oss. Mennesket ville ikke kunnet leve uten kolesterol. Kolesterol er blant annet en viktig del av vår cellemembran. Kolesterolet hjelper med å holde fosfolipidene sammen. Dette gjør cellemembranen sterkere. Kolesterolet lager likevel ikke en kraftigere binding enn at fosfilipidene har mulighet til å bevege seg. Denne bevegeligheten gjør at cellene kan skifte form.
Membranproteiner
Membranproteinene utgjør rundt 50% av membranens masse. Membranproteiner ligger enten som tunneler tvers gjennom hele membranen, eller de er festet på innsiden eller utsiden av membranen.
Membranproteinene har et upolart (hydrofobt) område. Dette område knytter de fast til det hydrofobe området inne i cellemembranen. Dette gjør at de ikke løsner og flyter inn i cytoplasma i cellen, eller ut i ekstracellulærvæsken.
Membranproteinene har en rekke svært viktige roller i cellene. Disse rollene utnyttes også i stor grad av en lang rekke medisiner i vestlig medisin, noe vi ikke går nærmere inn på her. Det kan du lese om under farmakologi.
Membranproteinene fungerer som:
- Ionekanaler
- En ionekanal fungerer som en tunnel som går gjennom hele cellemembranen, og slik knytter sammen utsiden og innsiden av cellen.
- Ioner som er løst i vann har en kappe av vann rundt seg. Vannløselige stoffer kan dermed ikke løse seg opp i midtsjiktet av en cellemembran (hydrofobt miljø). Derfor kommer de seg ikke gjennom membranen uten «hjelp». Ionekanaler fungerer da som tunneler som de vannløselige stoffene kan diffundere gjennom.
- Andre stoffer kan diffundere direkte gjennom membranen uten å gå via transportproteiner. (f.eks gasser som o2 og co2)
- Transportører
- Enzymer
- Reseptorer
- Festepunkter for celleskjellettet
- Festepunkter for proteiner i ekstracellulær væske
Cellemembranens funksjoner
Vi kan oppsummere cellemembranens funksjoner slik:
- En cellemembran avgrenser cytoplasma fra ekstracellulærvæsken
- Den inneholder proteiner som transporterer vannløselige stoffer inn og ut av cellen
- Den inneholder proteiner som er mottakere (reseptorer) som gjør at andre celler kan kommunisere med den via signalmolekyler
– Signalmolekylene kan være hormoner som kommer via blodet, signalmolekyler sendt fra celler i nærheten, transmittorsubstanser fra nerver eller molekyler som er festet direkte til nabocellers membran - Membranen inneholder enzymer som starter diverse kjemiske reaksjoner. Enzymer er proteiner som «får ting til å skje». Enzymer kan ha en rekke forskjellige funksjoner, som vi kommer tilbake til seinere.
- En cellemembran inneholder også proteiner som kan knytte naboceller sammen
Før vi går løs på organellene som befinner seg på innsiden av vår cellemembran, kan du lese om cytoplasma på neste side.
Kilder:
Sand et al. – Menneskekroppen – Kap. 2 – Celler
