Blindtarmbetennelse (appendisitt)

Blindtarmbetennelse

Blindtarmbetennelse forekommer i blindtarmen (appendix).
Bilde fra wikipedia.org

Uttrykket blindtarmebetennelse (appendisitt), som er innarbeidet blant folk flest, beskriver egentlig betennelse i blindtarmsvedhenget (appendix), og ikke i selve blindtarmen (coceum). 

Når det er sagt vil vi for enkelhelts skyld bruke beskrivelsen blindtarmbetennelse for appendisitt gjennom hele denne siden.

Blintarmsvedhenget ligner på en meitemark og er et vedheng til selve blindtarmen (se bildet). Blindtarmetennelse er den hyppigste akutt- kirurgiske abdominal- sykdommen.

Appendisitt (blindtarmbetennelse) forekommer som oftest blant barn og unge og rammer ca 15% av alle nordmenn.

Blindtarmbetennelse (appendisitt)

Årsaker
Blindtarmbetennelse har ukjent årsak, men mange forskjellige faktorer kan bidra til at blindtarmbetennelse oppstår. Det er ikke uvanlig at lumen i blindtarmsvedhenget blir tilstoppet av en nøtt, fruktkjerne eller lignende.

Dette kan gjøre at betennelsen blir hissigere enn den ellers ville vært. Slik tilstopping fører også oftere til perforasjon, noe som kan føre til peritonitt (betennelse i bukhulen)

Symptomer
Typiske symptomer for appendisitt er smerter i magen, rundt navleområdet. Typisk for blindtarmbetennelse er videre at smertene etterhvert flytter seg over til høyre side av magen.

Appendisitt kan føre til at blindtarmen sprekker og at betennelsen dermed sprer seg til bukhinnen. Man kan da får peritonitt (bukhinnebetennelse) og sepsis.

Typiske symptomer for blindtarmbetennelse er altså
– Kvalme og brekninger
– Oppkast
– Pasienten føler seg uvel
– Nedsatt appetitt
– Smerter rundt navlen eller øvre del av magen, kan flytte seg til høyre hoftegrop
– Feber etter noen timer, stigende senere i forløpet
– Økende magesmerter etterhvert

Diagnose
Blindtarmetennelse diagnostiseres først og fremst vha anamnese og undersøkelse av abdomen.
– Anamnese
– Palpering av abdomen. Undersøk om pasient føler smerte ved trykk og slipp palpering
– Rektal eksplorasjon
– Ofte økte LPK i blodet
– Urinstix for å utelukke andre sykdommer som kan ha lignende symptomer (Nyresykdom, urinveissykdom)
– Røntgen for å utelukke andre årsaker
– Ultralyd
– Laparoskopi – Særlig nyttig hos kvinner i fertil alder

Det kan være vanskelig å stille diagnosen blindtarmbetennelse hos barn, eldre, gravide, sterkt overvektige og pasienter som bruker glukokortikoider. Ved bruk av glukokortikoider vil alle betennelsessymptomer dempes, og symptomene blir da svakere.

Behandling
Den vanligste behandlingsmetoden for appendisitt er laparotomi med fjerning av blindtarmen (appendektomi). Pasienten får da en dose med antiinfektiva (legemidler mot infeksjon).

Med ukomplisert forløp reiser pasienten hjem innen 2-3 dager etter operasjonen. 10- 15% av pasienter som undersøkes for blindtarmbetennelse ved laparotomi viser seg å ikke ha sykdommen.

Likevel fjernes blindtarmen (den har ingen kjent funksjon for mennesker) slik at den ikke skal bidra til villedende diagnostisering ved senere symptomer.

Dersom en person har arr etter appendektomi, men fremdeles har blindtarmen intakt kan dette være villedende. Legen kan da tro at blindtarmen er fjernet, og dermed utelukke blindtarmbetennelse.

Komplikasjoner
Komplikasjoner ved blindtarmbetennelse oppstår som oftest dersom pasienten kommer sent til behandling. Da kan det gå koldbrann i appendix, eller appendix kan bli perforert.

Dette kan gi peritonitt (bukhinnebetennelse). Behandling her vil være konservativ, det vil si uten kirurgiske inngrep. Pasienten settes da på antibiotika og blir sengeliggende til antibiotikaen tar knekken på infeksjonen.

===   >>> Neste side, Crohns sykdom