Leveren har en ekstremt viktig rolle i kroppen vår. Under følger tre lister, en fakta-liste, en liste over leverens funksjoner og til slutt en kort oversikt over leverens blodforsyning.
7 fakta om leveren
- Leveren ligger like under diafragma og er beskyttet bak ribbeina (costa)
- Den er det største bløtorganet i kroppen
- Den er det viktigste organet for behandling av næringsstoffer som er tatt opp fra tarmen
- Den tilfører eller fjerner glukose fra blodet alt etter kroppens behov
- Den veier rundt 1,5 kg
- Den er delt i to lapper, en stor høyre og en liten venstre
- Leveren har en port på undersiden (leverporten) der galleveier, blodårer og nerver går inn i leveren
Leverens 13 viktigste funksjoner
- Den produserer Interferon som er en del av komplementsystemet
- Den bryter ned alkohol
- Den regulerer blodets innhold av glukose
- Den lagrer de fettløselige vitaminene A,D,E,K og B12
- Den bryter ned hormoner
- Den syntetiserer proteiner som albumin, fibrinogen og koagulasjonsfaktorer
- Den fjerner giftstoffer som bilirubin og nitrogenholdige stoffer
- Den fjerner medikamenter ved å gjøre de vannløselige og skille de ut gjennom nyrene
- Den danner galle
- Kupfercellene i leveren fjerner mikroorganismer
- Den produserer de fleste plasmaproteiner
- Den produserer kolesterol som skilles ut i blodet eller i gallen
- Den produserer ca 0,5 l galle per døgn
Leverens blodforsyning
- Den får tilført både arterielt og venøst blod
- Det arterielle kommer fra leverarterien (a. Hepatica) (går av fra truncus coeliacus)
-
Det venøse blodet kommer fra magesekken og tarmene via v. portae (portvenen)
- Begge «blodtypene» går så sammen i kapillærnett i leveren. De blandes altså og går mellom regelmessige anordnede leverceller (hepatocytter)
-
Det venøse blodet transporteres igjennom to kapillærnett som er atskilt av en vene
- Kretsløpet i leveren kalles et portåresystem
-
Leverens kapillærer er større enn vanlige kapillærer og kalles sinusoider
- Blodstrømmen gjennom arteria hepatica er ca 1/3 av strømmen gjennom v. hepatica. Leveren klarer seg ikke uten det arterielle blodet. Uten det arterielle blodet ville det blitt livsfarlige leverinfeksjoner
- Sinusoidenes (kanaler for blod i leveren) vegg mangler basallamina
- Det er store åpninger mellom endotelcellene i sinusoidenens vegger
- Dermed kan plasmaproteiner bevege seg fritt mellom blod og leverceller
- Inntil veggen i sinusoidene ligger det makrofager, som kalles kupferceller i leveren
- De er strategisk plassert for å fagocytere bakterier, virus og kroppsfremmede proteiner fra tarmsystemet og fordøyelseskanalen.
Blodet fra sinusoidene tømmes etter sin ferd gjennom leveren ut i sentralvener (små vener) og derfra videre ut i v. Hepaticae (levervenene) og så ut i v. cava inferior og videre tilbake til hjertet.
Vår lever er altså det største bløtorganet i kroppen og spiller en ekstremt viktig rolle på mange områder.
===>>> Neste side, Gallens funksjoner