Skrevet i 2015.
Læren om legemidler og hvordan de virker på kroppen kalles for farmakologi. Legemidlene har som formål å forebygge, lege eller lindre sykdom, skade, symptomer eller smerte. Legemidlers virkningsmekanismer kan deles i fem grupper etter hvordan de virker på kroppen. De fem gruppene er
- Legemidler som virker på reseptorer
- Legemidler som virker på enzymer
- Legemidler som virker på ionekanaler
- Legemidlersom virker på transportproteiner
- Legemidler som virker på andre molekyler
Gruppe 1: Legemidler som virker på reseptorer
Disse legemidlene virker ved å feste seg til reseptorer på et målorgan for så å enten stimulere målorganet til økt produksjon (agonister), eller simpelthen for å blokkere reseptoren slik at hormonene som vanligvis stimulerer målorganet til en funksjon blir blokkert (antagonister).
Vi kan tenke oss at en person som stresser vil få økt utskillelse av hormonet adrenalin i blodet. Adrenalinet vil kunne feste seg på reseptorer i endotelcellene i blodårenes vegger og i hjertemuskelcellene. Dette vil føre til at arteriene trekker seg sammen, noe som øker blodtrykket.
Dersom personen får antagonisten beta-blokkere vil disse medisinene feste seg på reseptorene uten at de gir noen virkning. Resultatet blir at reseptoren er «opptatt» og adrenalin får ikke festet seg men flyter istedet videre i blodbanen uten å fungere. Dermed vil denne antagonisten hindre adrenalinets virkning og slik dempe blodtrykket. For ordens skyld: Dette er kun en av mange medisiner som er blodtrykkssenkende.
Et annet eksempel er opioider som morfin som fester seg på reseptorer tilknyttet sentralnervesystemet og har en avslappende og smertestillende effekt.
Gruppe 2: Legemidler som påvirker enzymer
Dette er legemidler som har en direkte påvirkning på visse enzymer i kroppen og slik kan hindre deres funksjon.
Eksempel 1: ACE (Angiotensin Converting Enzyme) – hemmere er et vanlig legemiddel brukt for å senke blodtrykket. Dette legemiddelet hindrer hormonet ACE i å omdanne angiotensin I til angiotensin 2 og virker dermed blodtrykksdempende ved å stanse RAS- systemet.
Eksempel 2: NSAIDs som kan påvirke og hindre omdannelsen av arakidonsyre til prostaglandiner ved å hemme enzymet cyklooksygenase. Cyklooksygenase er nødvendig for syntetiseringen av arakidonsyre til prostaglandiner. Dette er en viktig del av betennelsesprosessen. Dersom syntetiseringen blir hemmet så blir det ikke dannet prostaglandiner og betennelsen går ned.
Gruppe 3: Legemidler som påvirker ionekanaler
Disse legemidlene påvirker ionekanalene som leder ioner inn og ut av cellene.
Kalsiumantagonister er et slikt legemiddel. Disse hindrer kalsium i å gå inn i hjertemuskelcellene og arterienes ionekanaler. Kalsium må være tilstede for at muskelcellene skal kunne kontrahere. Siden dette nå blir hindret slapper musklene av og blodtrykket synker.
Benzodiazepiner stimulerer klorid-kanaler i nervecellene og virker slik mot angst og søvnproblemer.
Gruppe 4: Legemidler som påvirker transportproteiner
Det finnes mange typer proteiner med mange oppgaver i kroppen. Noen av de kan binde seg til andre molekyler for så å frakte disse over cellemembraner, disse kalles transportproteiner. Typiske ioner som disse kan frakte er Na+, Ca2+, aminosyrer og serotonin.
Denne gruppen legemidler kan binde seg til disse transportproteinene og dermed hemme denne transporten.
Selektive serotoninopptakshemmere (SSRI) er eksempel på dette er. Disse binder seg til transportmolekyler og hemmer reopptak av serotonin fra synapsespalten til den presynaptiske terminalen. Dermed blir større mengder serotonin liggende lenger i synapsespalten og virkningen til serotonin øker.
Diuretika er også et legemiddel som påvirker transportproteiner. Diuretika blokkerer transportproteiners reabsorbsjonen av ioner i nyrene. Reabsorbsjon av ioner i nyrene fører med seg væske ved osmose. Når diuretika hindrer denne reabsorbsjonen fører det til at personen kvitter seg med mer væske gjennom urinen.
Gruppe 5: Legemidler som påvirker andre målmolekyler
Dette inkluderer noen legemidler mot kreft som binder seg direkte til DNA og forhindrer celledeling.
Antacida er et annet legemiddel som påvirker andre målmolekyler ved å binde seg til H+ ioner og slik forhindre sure oppstøt på grunn av surt miljø i magesekken.
På neste side kan du lese om virkemåte og bivirkninger av de svært ofte brukte legemidlene NSAIDs. Ibux er en mye brukt NSAID.
Kilder
Nordeng, H. og Spigset, O. – Legemidler og bruken av dem
