Jean Piaget utviklet en av de mest anerkjente teoriene innen kognitiv utvikling. Piaget var opprinnelig utdannet biolog, men hadde stor interesse for psykologi og utdannet seg etterhvert til professor i psykologi. Piaget var særlig interessert i hvordan kunnskap læres.

Kognitive skjema
Ifølge Piaget blir alle barn født med en rekke kognitive skjema. Disse skjemaene er kognitive strukturer, som inneholder den erfaring og viten som et individ er i besittelse på et gitt tidspunkt.

Motoriske reflekser
De første skjema er medfødte motoriske reflekser. Eksempler på dette er sugerefleks og griperefleks.

Sensomotoriske skjema
Skjemaene for motoriske reflekser sammenbindes med barnets sanser, som hørselssans og synssans. Dette danner videre nye sensomotoriske skjemaer.

Når et barn putter tommelen i munnen danner det for eksempel et nytt sensomotorisk skjema som kan kalles «tommel til munn» skjema. Piaget mente at nye slike skjema stadig blir utviklet etterhvert som barnet gjør seg nye erfaringer i kontakt med omverdenen.

Assimilasjon
Barnet vil forsøke å integrere nye erfaringer i sine allerede eksisterende skjema. Dersom barnet vet hva en ball er, og det oppdager en appelsin for første gang, vil det oppfatte appelsinen som en ball.

Barnet forsøker å få appelsinen til å passe inn i sitt allerede eksisterende skjema for ball. Denne prosessen kaller Piaget for assimilasjon. Den kjennetegnes ved at barnet tilpasser omverdenen til seg selv.

Jean Piaget. 1896 - 1980.

Jean Piaget. 1896 – 1980.

Ulikevekt (disequilibrium)
Etterhvert lærer barnet at appelsinen har en rekke andre egenskaper, som lukt, den spretter ikke, og den kan spises. Barnet forstår da at den nye ballen ikke er en ball likevel, og det oppstår ulikevekt (disequilibrium) i barnets kognitive skjema.  Ulikevekten er ifølge Piaget drivkraften i barnets læreprosess.

Likevekt (equilibrium)
Når barnet lærer at den nye ballen er en appelsin, oppstår igjen likevekt (equilibrium) i barnets kognitive skjema. Dette skjer ifølge Piaget når barnet lager nye skjema. Å lage nye skjema kalte Piaget for akkomodasjon.

Assimilasjon og akkomodasjon
Piaget mente at assimilasjon og akkomodasjon er prosesser som skjer hos alle mennesker når vi lærer noe nytt. Vi kan si at det teoretiske (som på skolen) er assimilasjon, mens akkomodasjon er når vi lærer noe i praksis. Praktiske erfaringer gir oss en dypere forståelse for teoretisk kunnskap.

I likhet med Erik Erikson delte også Piaget inn utviklingen i faser. Piaget delte barns kognitive utvikling inn i fire faser.

Første fase: Den sensomotoriske periode (0-2 år)

Start typing and press Enter to search