Hva er giftig stress?

Du har kanskje hørt om fight or flight modus? Når det oppstår en fare, vil kroppen umiddelbart reagere med å gå i fight or flight modus. Det som skjer i en slik tilstand er at det skilles ut stresshormoner som adrenalin, noradrenalin og kortisol. Kroppens stressrespons- system er da aktivert, og kroppen er i alarmberedskap. […]

ACE-studien: Krenkende erfaringer kan gjøre deg syk

ACE-studien viser en sterk sammenheng mellom belastende erfaringer som barn, og både fysisk og psykisk sykdom i voksen alder. Studien viser en tydelig sammenheng mellom krenkelser som seksuelt misbruk, vold, psykisk misbruk, rusproblemer blant de voksne, omsorgssvikt med mer, og betydelig økt fare for alvorlig sykdom, psykisk og fysisk, senere i livet. Adverse Childhood Experiences […]

Fasene i en kvalitativ undersøkelse

Dag Jacobsen har i sin bok (2016) laget en fin oversikt over alle fasene i en undersøkelse. Her går vi igjennom alle fasene for en kvalitativ undersøkelse. De tre første fasene er felles for kvantitativ og kvalitativ undersøkelse: Første fase – Utvikling av problemstilling Andre fase – Valg av design Tredje fase – Hva slags […]

Kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode – en pragmatisk tilnærming

I tillegg til den kvantitative og kvalitative tilnærmingen finnes det også en tredje vei innen forskning. Nemlig en kombinasjon av kvantitativ (positivisme) og kvalitativ metode (fortolkningsbasert forskning). Det settes ofte likhetstegn mellom positivisme og kvantitativ metode, og mellom fortolkningsbasert tilnærming og kvalitativ metode. Egentlig var skillet mellom kvantitativ og kvalitativ metode kun om data samles […]

Kvalitativ metode

Kvalitativ metode

Kvalitativ metode kom som en reaksjon på positivismen og naturvitenskapen, og er en fortolkningsbasert måte å drive forskning. Typiske innvendinger mot positivismen er at det er stor forskjell på å studere fysiske ting og samfunnsfenomener. Jacobsen (2016) trekker frem tre hovedteser til forsvar for kvalitativ metode: Det sosiale er i stadig endring, og kan påvirkes […]

Kvantitativ metode (positivisme)

Kvantitativ metode tar utgangspunkt i positivismen. Positivisme betyr det som finnes, altså det som er positivt til stede. Det vil si det som kan sanses og erfares direkte. Utgangspunktet for positivismen kommer fra naturvitenskapen og studier av ting og fenomener. Dette ble så overført til samfunnsvitenskapene. Positivisme blir ofte sett på som synonymt med kvantitativ […]

Hermeneutikk

Hermeneutikk kalles ofte for fortolkningslære. Den handler om  fortolkning og forståelse av tekster og fenomener, og om hva som er gode fremgangsmåter for å oppnå god forståelse og gyldige fortolkninger. Hermenutikken var opprinnelig noe som ble brukt i religiøse og juridiske tekster. Bibeltolkning er et eksempel på det vi kaller for klassisk hermeneutikk. Siden har man […]

Fenomenologi

Fenomenologi betyr “læren om fenomenene”. Fenomenologi handler om det som viser seg. Altså det synlige. Den utforsker det subjektive perspektivet; Det å studere mennesket må gjøres utfra menneskets subjektive virkelighetsoppfatning. Mennesker kan ikke studeres slik som ting kan studeres. De må istedet studeres som handlende, følende, menende, opplevende og forstående individer. Målet med en fenomenologisk […]

luktesansen

Metasyntese

En metasyntese er en oversiktsartikkel som samler eksisterende kunnskap fra tidligere gjennomførte studier. Her sammenlikner forskerne tekster fra andre studier og utvikler nye tolkninger. Det er en systematisk fremgangsmåte for å vurdere og oppsummere enkeltstudier. Metasyntese er regnet blant de absolutt mest troverdige studiene, blant annet på grunn av at den samler så store mengder […]

Forskningsmetoder

Dette er den første artikkelen i en serie med artikler som tar for seg forskningsmetoder og hvordan man bygger opp en forskningsstudie. Med metode mener man i forskningen hvilke teknikker man anvender for å skaffe seg kunnskap om virkeligheten. Hvilke tilnærminger man kan bruke når det gjelder disse teknikkene har alltid vært gjenstand for diskusjon. […]

Rasjonalisme og empirisme

Rasjonalisme kjennetegnes ved at det er fornuften, intellektet, eller bevisstheten som er kilden til kunnskap. Navnet på denne tradisjonen, rasjonalisme, kommer av ordet “ratio”, som betyr fornuft. René Descartes (1596- 1650) bidro til rasjonalismen (Descartes regnes som en av pionerene som var med å legge grunnlaget for moderne filosofi. Descartes var ute etter å finne absolutt sikker kunnskap). […]

Epistemologi

Epistemologi er det samme som erkjennelsesteori-, eller -lære. Epistemologi handler om kunnskap og hva vi kan vite. Selve ordet epistemologi kommer fra greske “episteme”, som betyr fornuft og “logos”, som betyr vitenskap. Epistemologiske spørsmål Hva er vitenskapelig viten? Hva er sannhet, objektivitet og gyldighet? Hvordan oppnår man kunnskap? Epistemologi kan også oversettes med sannhetskunnskap, altså sikker kunnskap. […]

Ontologi

Med ontologi mener vi vesenslære, eller læren om det som eksisterer. Altså det værende. Selve ordet ontologi kommer fra greske “ontos”, som betyr væren (det som er), og “logia”, som betyr vitenskap eller studie. Ontologi er et av de sentrale områdene fra filosofien. Ontologiske spørsmål har blant annet handlet om forholdet mellom kropp og sinn, og mellom den […]

Eksistensialisme

Eksistensialisme er opptatt av at vi først og fremst er i verden. Den er mer interessert i værenspørsmålet enn i hva vi er. Å eksistere betyr å tre frem, å komme til syne. Vi trer frem og blir synlige for oss selv, som et unikt individ først. Deretter kommer innholdet, som bestemmer hva vi er. Vår eksistens er en forutsetning for […]

Metateori i praksis

Metateori gir oss muligheten til se oss selv og klienten utenfra, til å reflektere over egen teori. Den bevisstgjør oss i forhold til teori som ligger til grunn for vårt arbeid. Etablerte teorier har stor makt og kan fort bli etablerte sannheter. De bør derfor alltid utfordres. Et metasyn hjelper oss å vurdere om en teori […]

Opplevelse av sammenheng

En opplevelse av sammenheng (OAS) er ifølge Antonovsky avgjørende for at en person beholder sin plass på kontinuumet mellom uhelse og helse, eller beveger seg i retning helseenden. Om du ikke kjenner til Antonovsky sin teori om Salutogenese, kan du få en innføring her Vitenskapelige empiriske undersøkelser underbygger denne påstanden. Antonovsky kom med sine studier […]

Allostase og allostatisk overlast

Allostase betyr “stabilitet ved hjelp av forandring”. Vi er avhengig av allostase for å tilpasse oss stadige endringer i miljøet rundt oss. Ved langvarige stressfaktorer vil vi kunne få allostatisk oppladning. Slike stressfaktorer kan være krig, sult, sorg, skilsmisse, eksamen og ved langvarig undertrykkelse av sterke følelser (Glazer et al 1998. Referert av Kirkengen og […]

Det salutogene perspektivet – en oppsummering

I en hektisk studiehverdag kan det være utfordrende å i en håndvending forstå meningen bak Antonovsky sin teori, salutogenese. Vi har derfor laget en oppsummering, med utgangspunkt i Antonovsky sin egen oppsummering fra hans utgivelse “Helsens Mysterium”. Salutogenese… Ser ikke på mennesker som “friskt” eller “sykt”, Man ser på mennesker på et kontinuum, der den […]

Patogenese fokuserer på sykdom

Patogenese og salutogenese

Salutogenese tillater oss kun å se mennesket på et kontinuum. Ved et salutogenesisk syn kaller vi ikke mennesker for pasienter, men personer. Patogenese handler om å se sykdom først og fremst, og ikke helheten. Antonovsky hevder at hvis vi setter oss inn i en persons historie, istedetfor kun bakterien som forårsaker sykdommen, vil vi kunne […]

Salutogenese – For å gi god helsehjelp må vi se hele pasienten!

Salutogenese handler om å se og behandle hele personen og ikke kun symptomet, eller den synlig “syke” delen. Salutogenese retter fokus mot hva det er som gjør at mennesker opprettholder god helse på tross av sykdom og plager. Tradisjonelt har vi i helsevesenet hatt det vi kaller et patogent fokus (sykdomsfokus). Da fokuserer man på […]

Start typing and press Enter to search