Kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode – en pragmatisk tilnærming

I tillegg til den kvantitative og kvalitative tilnærmingen finnes det også en tredje vei innen forskning. Nemlig en kombinasjon av kvantitativ (positivisme) og kvalitativ metode (fortolkningsbasert forskning).

Det settes ofte likhetstegn mellom positivisme og kvantitativ metode, og mellom fortolkningsbasert tilnærming og kvalitativ metode. Egentlig var skillet mellom kvantitativ og kvalitativ metode kun om data samles inn som tall eller som ord. Men forskjellene er i praksis mye større enn som så. Fortolkningsbasert tilnærming kan også henvises til som hermeneutikk.

Den fortolkningsbaserte tilnærmingen var først og fremst et svar på positivismen. Det er vesentlige forskjeller mellom en objektiv verden av fysiske objekter og en menneskeskapt verden, som et samfunn eller en arbeidsplass. Samfunnsvitenskapen søker svar på hvordan mennesker tenker og subjektivt opplever verden.

“Hvis A, så B” blir til “Hvis A, så øker sannsynligheten for B”

Karl Popper forkastet både den positivistiske og den fortolkningsbaserte tilnærmingen. Han hevdet at vi ikke kunne se på den menneskeskapte verden som enten subjektiv og unik, eller objektiv med klare lover.

Han mente at det også innenfor den menneskeskapte verden fantes visse lover, men at disse ikke er så rigide og absolutte som i positivismen (naturvitenskapen).

I naturvitenskapen var man ute etter å finne absolutte lover som: Hvis “A” forekommer, så forekommer alltid “B”. Popper mente at vi i samfunnsvitenskapen også kunne bruke slike lover, men med mindre rigiditet. Han innførte derfor begrepet sannsynlighet: Hvis “A” forekommer, så øker sannsynligheten for at “B” også forekommer.

Dermed åpnes det opp for at man både tar hensyn til det unike og det lovmessige. Man har visse lover som gjør det mulig å få en oversikt over et fenomen, men det finnes unntak for disse (det unike).

Intersubjektivitet

Det er bred enighet i nyere vitenskapsteori om at vi kun kan få en subjektiv, og dermed delvis forståelse for samfunnsfenomener. For å likevel kunne finne empiri bruker man intersubjektivitet. Dette betyr at jo flere som mener eller oppfatter noe likt, dess større sannsynlighet for at denne oppfattelsen er “sann”.

Om denne oppfattelsen skjer på tvers av individer fra ulike kontekster, vil det styrke teorien om at den gjeldende teorien er sannsynlig.

Ved en pragmatisk tilnærming kombinerer man både kvalitativ og kvantitativ metode

En pragmatisk tilnærming

Med en pragmatisk tilnærming tenker man at begge metodene har sine styrker og sine svakheter, og at de kan utfylle hverandre. Den ene er ikke nødvendigvis bedre enn den andre.

Avhengig av hva som undersøkes vil den ene tilnærmingen passe bedre enn den andre, mens den andre da kan brukes for å få fler og bedre svar. På denne måten kan vi legge til rette for både en dypere og subjektiv kunnskap, samtidig som vi får statistiske svar som lettere kan generaliseres.

Induktiv, deduktiv – abduktiv

Mens man ved fortolkningsbasert forskning starter med en induktiv tilnærming, gjør man det motsatte (deduktiv) ved en naturvitenskapelig/ positivistisk tilnærming. Ved en pragmatisk tilnærming kombinerer man disse to. Man kan da starte med empiri (induktiv tilnærming, der man går inn med et åpent sinn for å undersøke et fenomen). Man danner seg deretter noen hypoteser og beveger seg ut til teori.

Teorien tolkes og vi danner nye hypoteser som vi igjen beveger oss inn til respondenten for å teste, noe som igjen kan gi grobunn for endring og nye teorier. Slik beveger vi oss gjerne fra empiri til teori, og fra teori til empiri. Det er dette som kalles en abduktiv tilnærming.

Sett i dette lys blir det meningsløst å diskutere hva som er best, induktiv eller deduktiv tilnærming. Ved en pragmatisk tilnærming er det mer aktuelt å diskutere om datainnsamlingen er åpen eller lukket.

Åpen eller lukket datasamling

Dersom forskeren på forhånd har god kunnskap om det som skal studeres vil han ha forutsetninger for å lage en del forhåndsbestemte definisjoner på hva han ønsker å få svar på. Forskeren vil kunne lage en mer lukket undersøkelse ved hjelp av f.eks et spørreskjema (kvantitativt). God forhåndskunnskap er et must for å lage en god kvantitativ undersøkelse.

Motsatt, dersom forskeren har lite forhåndskunnskap om temaet som undersøkes vil det være naturlig å gå inne med et åpent sinn og gjennomføre åpne intervjuer med respondentene (kvalitativ tilnærming). Her trengs det ikke forhåndskunnskap i samme grad. En slik fremgangsmåte kan gi nyttig informasjon som igjen kan tolkes og systematiseres, og så være grunnlaget for en mer lukket problemstilling i en kvantitativ/positivistisk basert undersøkelse.

Ved en lukket tilnærming vil vi kunne få testet ut hypoteser vi har utviklet, og se i hvor stor grad disse er “sanne”. Ved en åpen tilnærming vil vi i større grad utvikle hypoteser og teorier.

Kombinasjon av individuell og “holistisk” tilnærming

En pragmatisk tilnærming betyr videre at det er umulig å få oversikt over alt i en undersøkelse. Å si at en undersøkelse er holistisk blir dermed urealistisk.

Individuell og holistisk tilnærming bør betraktes som ytterpunkter på et kontinuum. Positivismen har blitt kritisert for at spørreskjemaer er lukkete og ikke tar hensyn til at individet som intervjues befinner seg i en kontekst. Dette er ikke nødvendigvis sant.

Et spørreskjema kan også få frem opplysninger om konteksten et individ befinner seg i. For eksempel kan det spørres om bosted, medlemskap i organisasjoner og idrettslag, alder, skjønn, tid etc. Skjemaet kan også inneholde åpne tekstfelt der respondenten/ informanten kan skrive inn fritekst. Dette betyr at også denne typen undersøkelser kan gi opplysninger om variasjoner i atferd fra situasjon til situasjon.

Nærhet og avstand

Ved en pragmatisk tilnærming vil man påstå at det ikke er mulig å gjennomføre en datainnsamling uten at undersøkeren i større eller mindre grad påvirker dem som undersøkes. Positivismen har avstand som et ideal, og det er nettopp dette avstand er, et ideal. Det er mer aktuelt å snakke om hva som er hensiktsmessig i den aktuelle undersøkelsen enn å forsøke å oppnå hundre prosent objektivitet og avstand.

En god forsker vil ha evnen til å veksle mellom avstand og nærhet på en fornuftig måte. Dersom forskeren kommer for å nær og blir for tett bundet med dem han undersøker, vil det  være fare for at han mister sin objektivitet, og sin evne til å sette dataene inn i et større perspektiv.

Fordelen med avstand er at han får et mer objektivt “utenfra” syn og lettere kan sette ting i kontekst og perspektiv. Bakdelen er at han mister og kan overse en del viktig detaljinformasjon. Derfor er en fornuftig veksling mellom disse to det optimale for en god forsker.

Ord og tall

En pragmatisk tilnærming har som utgangspunkt at tall og ord er like verdifulle. Det er styrker og svakheter ved begge tilnærmingene. Sosiale fenomener kan også beskrives ved hjelp av tall. For eksempel spørsmål som: Hvor mange ganger går du på toalettet per døgn? Hvor mange timer TV ser du per dag? Hvor gammel er du?

Men man kan også bruke tall til å oversette opplevelser, menneskelige fenomener og meninger til tall. F.eks. ved å spørre spørsmål som:

Hvor enig er du i følgende påstander (1= helt enig, 6= helt uenig):
– Du føler deg ofte nedfor
– Du har ofte mindre energi enn du skulle ønske.

Det er dette som henvises til som kvalitative tall hos kvantitative forskere.

Forskeren må reflektere

Den pragmatiske tilnærmingen tar utgangspunkt i at det finnes en objektiv virkelighet utenfor oss selv, men det betyr ikke at man kan finne en 100% objektiv sannhet. Vi kan si at sannheten er relativ ved en pragmatisk tilnærming. Det er essensielt at forskeren er i stand til å reflektere over sin forskning. Bare slik kan hun finne ut av eventuelle skjevheter.

Spørsmål en god “pragmatisk forsker” stiller seg selv kan være:

  • Hvorfor gjør jeg denne forskningen?
  • Er det en personlig interesse av noe som kan påvirke resultatene?
  • Er jeg uavhengig av andre som har interesser av et visst resultat i forskningen?
  • Er jeg uavhengig og har tatt initiativ til denne forskningen selv?
  • Hva har jeg valgt bort? Det er alltid noe som må velges bort, man kan ikke forske på “alt.
  • Vil min fremlegging av forskningen underveis kunne påvirke de som det forskes på?

 

Det var litt om pragmatisk tilnærming til forskning basert på Jacobsens særdeles lettleste og oversktlige utgivelse “Hvordan gjennomføre undersøkelser”

Kilder:
Jacobsen – “Hvordan gjennomføre undersøkelser” (2016)

===>>> Neste side: De 7 fasene i kvalitativ undersøkelse

Recommended Posts

Start typing and press Enter to search

Kvalitativ metode