Kroppens manglende evne til å nyttiggjøre seg næringsstoffer fra planteriket





Artikkelen er innsendt av ekstern bidragstyer, Bjørnar Brændeland. Tidligere konsernoverlege i Nordea og Christiania Bank.  Meninger og konklusjoner er forfatterens egne.

Hvor godt klarer kroppen å nyttiggjøre seg næringsstoffer fra planter?

Visst er salater, grønnsaker og frukter fra planteriket fulle av næringsstoffer, mineraler og vitaminer, noe alle laboratorieforsøk viser. Problemet er kroppens manglende evne til å nyttiggjøre seg dem. Dette på grunn av biokjemiske «forsvarsmekanismer” som plantene selv er utrustet med, og som hindrer opptak hos mennesker eller dyr de ikke var ment for.

Vi er ikke drøvtyggere som med sine fire mager, som fungerer som biokjemiske fabrikker, og som omdanner stoffer fra gress og vekster til høykvalitetsprotein som virker som antioksidanter. Vi tar ikke opp i oss det meste av mineraler og vitaminer fra bergholdig jord og planter, slik som drøvtyggere. Det samme gjelder marine pattedyr som henter sin næring under vann.

Selv har jeg spist spinatblader og brokkoli regelmessig i store mengder de siste årene for å øke blodprosenten til et mer ønskelig nivå. Et nivå som er tilpasset trening og utholdenhet. Dog uten resultat. Dette førte til at jeg gjorde et dypdykk i vitenskapelige avhandlinger og studier om ernæring fra planteriket.

Da gikk det opp for meg at kun 1% av jerninnholdet i spinatbladene nyttiggjøres av mennesker. Dette på grunn av plantens innhold av oksalsyre. Brokkoli og blomkål som tilhører korsblomstfamilien hindrer også opptak av flere næringsstoffer hos mennesker.

Frukt og grønt og opptak av næringsstoffer

I frukt og grønt generelt varierer opptaket mellom 1 og 7 %. Dette blant annet på grunn av plantenes innhold av fytinsyre og andre kjemiske stoffer som er en del av plantenes forsvarsstrategi.

Jeg spiser mye grønnsaker og salater fortsatt. De inneholder fiber, gir metthetsfølelse og påvirker fordøyelsesmekanismer i tillegg til smaksopplevelse, men som ernæringstilskudd til vitaminer og mineraler er kroppens opptak begrenset.

Det har vært alt for mye oppmerksomhet rundt hva grønnsaker, planter og frukter inneholder i stedet for hva kroppen kan nyttiggjøre, noe som er svært lite i forhold til innholdet.

Opptak av næringsstoffer fra kjøtt

Hos rødt storfekjøtt og kjøtt fra den store gruppen drøvtyggere opptas opptil 35% av jern hos mennesker. Enda mer ved inntak av innmat som okselever, nyre og de aller feteste delene av dyret.

Det som skaper rødfargen i kjøtt, er innholdet av jern. Men ikke bare jern. Du får også i deg vitamin B12 og andre viktige vitaminer, mineraler og salter som magnesium, kalium, kalsium og mangan og jod.

Inuittene har i tusener av år dekket hele spekteret av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer fra rødt kjøtt, innmat og spekk fra marine pattedyr som sel, kobbe og hval.

Fra planteriket opptas imidlertid jern, B12, jod, og mineraler i svært liten grad.

Vegetarianere og veganere

Dette gjør at vegetarianere og veganere vil være avhengig av vitaminindustriens pilletilskudd om de skal bevare helsen og overleve. Dette er også et tegn på at mennesker ikke er tilpasset ernæring fra planteriket, slik drøvtyggere er. Vi har ikke fire mager, slik drøvtyggerne har.

Dyrking av korn og fremstilling av mel har i Norden kun eksistert i rundt 7000 år som følge av store sultkatastrofer i Midtøsten hvor antall dyr i skoger og på vidder sank så mye etter naturkatastrofer at det førte til folkevandringer mot nord på jakt etter mat.

De tok med seg korn og startet i Norden den første registrerte korndyrkingen i dagens sydlige Sverige, samtidig som de sanket egg og jaktet forskjellige drøvtyggere og havdyr, noe som var hovednæringskilden.

Storfe som får infarkt

Det er interessant at storfe, som er designet for inntak av gressvekster, får arteriosklerose når de blir foret opp med kornholdig kraftfôr og soyamel. Men det vet ikke den rasktvoksende kua om før den blir slaktet i ung alder.

Dessverre fører soya, som er rik på den betennelsesfremmende linolensyren (omega 6), til forstyrrelser av den viktige omega 6/ omega 3 balansen. Derfor er økologisk kjøtt fra kyr som gresser å foretrekke.

Pastor Sylvester Graham – vegetarismens grunnlegger

«Vegetarismens grunnlegger», presten i den amerikanske presbyterianske kirke, Sylvester Graham (1794 -1851) døde av mangelsykdommer etter at han i hele sitt voksne liv hadde forkynt at dyrene var en del av Guds skaperverk som vi ikke kunne spise, med henvisning til Edens Hage i Bibelens skapelseshistorie.

Han skapte en egen religiøs bevegelse innen presbyterianerkirken hvor han 30 år gammel i 1826 ble ordinert prest. Bevegelsen ble kalt Grahamismen. Fokuset ble satt på inntak og mat fra fullkorn som skulle virke mot fordervelige og syndige lyster som onani og masturbasjon, lyster som han mente inntak av rødt kjøtt skapte.

Sammen med legene William Alcott og William Metcalfe stiftet han i 1848 The American Vegetarian Society og The American Physiological Society for å få en mer vitenskapelig swung over det hele.

Sylvester Grahams tanker og overbevisning ble senere videreført av 7. Dags Adventistenes grunnleggere, pastor William Miller, Ellen White og senere Dr.Will Keth Kellogg som drev Battle Creek Sanatorium i Michigan.

Kellogg fikk i oppdrag fra Ellen White å skape mel-, korn- og frøblandinger som reduserte de nevnte syndige lyster. Frokostblandingene er fortsatt kjent i Norge, dog uten at det har påvirket nordmenns sexliv nevneverdig.

Kellogg var sentral i dannelsen av Adventistkirken, men trakk seg senere ut på grunn av deres ekstreme vegetarsyn som den selverklærte profetinne Ellen White mente hun fikk direkte fra Gud. Hennes mange teser, angivelig gitt av Gud, styrer adventistenes liv og lære den dag i dag.

Adventistkirkens 18 millioner medlemmer verden rundt lever et strengt vegetarisk liv, avstår fra koffein, alkohol og rusgivende stoffer og holder, ifølge Adventistkirken lære, kroppen «Guds tempel» i god form gjennom misjon og trening. Mange er leger og vitenskapsmenn som ifølge sin tro holder fast ved kirkens lære.

Representanter for Adventistkirken og assosierte meningsfeller sitter i de fleste større vitenskapskomiteer (også i WHO) som har med ernæring å gjøre. De står bak alle epidemiologisk undersøkelser som hevder at rødt kjøtt medfører kreft (aldri vitenskapelig bevist) og truer planeten med forurensning (heller ikke vitenskapelig bevist).

Pastor Sylvester Grahams fikk tiltagende anemi («svak blodsirkulasjon»), sannsynlig pernisiøs anemi på grunn av mangel på jern og vitamin B12. Han fikk også tiltagende depresjon, muskelsvakhet og kramper, symptomer vi kjenner igjen også ved mangel på kalsium, magnesium og kalium.

Pastor Sylvester Graham angret, men for sent. På slutten av sitt liv angret han på sine felttog mot rødt kjøtt og godtok legens forordning om å spise rødt kjøtt for å «bedre blodsirkulasjonen», men for sent. Han døde 57 år gammel 11.september 1851.

Oppsummert

Frukt og grønt er nyttig og viktig i vårt kosthold og bidrar med fiber, smaksopplevelser, gir metthetsfølelse og påvirker fordøyelsesmekanismer. Men dersom du ønsker å ha et sunt kosthold med alle næringsstoffer som kroppen trenger, bør du inkludere kjøtt og sjømat som en del av kostholdet.

Artikkelen er innsendt av ekstern bidragstyer, Bjørnar Brændeland. Tidligere konsernoverlege i Nordea og Christiania Bank.  Meninger og konklusjoner er forfatterens egne.

Vil du lære om et sunt kosthold anbefaler omhelse.no:

  1. Melde deg på nyhetsbrevet fra omhelse.no. Da får du hundrevis av gratis oppskrifter, ukemeny og artikler om ny forskning.
  2. Kjøpe en kostplan fra omlavkarbo.no. Kostplanene får du tilsendt hjem i posten med handlelister, komplette måltidsmenyer, 80 oppskrifter og grundig teori skrevet av våre leger, Erik og Sofie Hexeberg.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Start typing and press Enter to search