Kvalitativ metode

Kvalitativ metode kom som en reaksjon på positivismen og naturvitenskapen, og er en fortolkningsbasert måte å drive forskning. Typiske innvendinger mot positivismen er at det er stor forskjell på å studere fysiske ting og samfunnsfenomener.

Jacobsen (2016) trekker frem tre hovedteser til forsvar for kvalitativ metode:

  1. Det sosiale er i stadig endring, og kan påvirkes av teori og forskning
    – Dette betyr at det er vanskelig å opparbeide seg kumulativ kunnskap, noe som jo er et kvantitativt ideal.
    – Teori eller forskning som viser at f.eks avdelingsledere i en type bedrift ikke er til å stole på vil kunne påvirke i hvilken grad de kan stoles på.
  2. Virkeligheten er ikke objektiv men subjektiv, med mange forskjellige oppfatninger av den
    – I et samfunn eller en organisasjon styres ikke virkeligheten av lover, men av mennesker som har sine subjektive opplevelser.
  3. For å forstå virkeligheten må forskeren sette seg inn i hvordan menneskene opplever og tolker den
    – Forskeren må ha empati
    Hermeneutikk: Empirien som samles inn av forskeren og fortolkes, før den settes inn i en større forståelsesramme, settes inn i kontekst.
    – Slik konstrueres virkeligheten av forskjellige forskere. Det nærmeste man kommer virkelighet i slik forskning er når flere forskere kommer frem til mest mulig likt resultat.
Kvalitativ metode

Kvalitativ metode har 4 metodiske kjennetegn

4 metodiske kjennetegn for kvalitativ metode

  1. Induktiv i motsetning til deduktiv
    – Virkeligheten er lite stabil og i stadig endring. Den er subjektiv. Derfor er det ikke hensiktsmessig å lage absolutte teorier som hvordan virkeligheten ser ut.
    – Derfor går forskeren fra empiri til teori.
    – Ideelt går forskeren ut i verden med et helt åpent sinn, og danner teori utifra dataene han har samlet inn.
  2. Holistisk i motsetning til individualistisk
    – Empirien må settes inn i kontekst. Vi må se på hvordan menneskene fungerer i ulike sammenhenger.
  3. Nærhet i motsetning til avstand
    – Nærhet er et ideal. Positivismen kritiseres for sitt ideal om avstand, der de påstår at forskeren kan være helt objektiv uten å påvirke det som forskes på. En fortolkningsbasert tilnærming sier at det alltid vil være et forhold mellom forsker og forskningsobjekt, og at forskeren har som oppgave om å komme tett på for å forstå.
    – Avstand fører til at forskeren mister viktig informasjon siden han hindres i å gå dypere inn i personenes forståelse og opplevelse av verden.
  4. Ord i motsetning til tall
    -Den kvantitative forskningen hevder at vi gjennom f.eks spørreskjemaer kan få oversatt personers opplevelser og fortolkninger til tall, og at vi dermed kan finne en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten.
    – Her er kvalitativ forskning av motsatt oppfatning: Får å virkelig få frem menneskers opplevelser og virkeligheten best mulig må vi snakke med de involverte og få frem virkeligheten gjennom ord.
    – Slik kan vi få frem nyanser og mer nøyaktig forståelse.

Dette var litt om forskjellene mellom de to tilnærmingene, på neste side kan du lese om hvordan man for å få best mulig data kan kombinere de to metodene (kvalitativ og kvantitativ) i en og samme studie. En slik tilnærming kalles en pragmatisk tilnærming.

Kilder:
Jacobsen – “Hvordan gjennomføre undersøkelser” (2016)

===>>> Neste side: Kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode

Recommended Posts

Start typing and press Enter to search