Spørsmål:
«Ser det er mange som lurer på dette med lavkarbo og høyt kolesterol, og det er jammen ikke rart. Har levd på lavkarbo i flere år uten å få ned kolesterolet mitt, og har nå fått beskjed av legen om å legge om til en kost med det som det er vanlig at legene anbefaler. Så får vi se hvordan det går.»
Svar fra Dr. Erik Hexeberg:
Bør det egentlig være et mål å «å få ned kolesterolet»?
Den siste studien jeg kjenner til om sammenhengen mellom kolesterol og dødelighet i Norge ble gjort i Nord-Trøndelag. Alle Nord-Trøndere mellom 18 og 75 år ble invitert til å måle sitt kolesterol og ti år etterpå registrerte forskerne levende og døde.
For kvinner var det entydig – jo høyere kolesterol, jo lavere dødelighet. Kvinnene som hadde en kolesterolverdi (total-kolesterol) over 7 mmol/L hadde statistisk lavere dødelighet enn kvinnene med kolesterolverdier under 5 mmol/L.
Så hvorfor er det da et mål å ha en kolesterolverdi under 5 mmol/L? Det samme mønsteret fant forskerne når de så på om årsaken til død var hjerte- og karsykdom, men forskjellene viste ikke statistisk signifikans.
Men det viktige er at høye kolesterolverdier ikke viser økt risiko for å dø – uansett årsak eller av hjerte- og karsykdom. Da er det jo meningsløst å redusere kolesterolverdien!!
Rådene om spise mindre fett og særlig mindre mettet fett, og å bytte ut mettet fett med flerumettet fett er råd om hvordan du best mulig kan øke din risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom samtidig som kolesterolverdien blir lavere.
Dessverre er rådene du får i det norske helsevesen råd om hvordan du kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom ved siden av at disse rådene øker risikoen for en rekke andre sykdommer.
Høye kolesterolverdier og da også høye verdier av LDL-kolesterol (det såkalte «dårlige» kolesterolet) viser ingen sammenheng med hjerte- og karsykdom så lenge LDL-kolesterolet er pakket inn i store LDL-partikler.
Derimot er det sammenheng mellom små LDL-partikler og utvikling av hjerte- og karsykdom. Spiser du mye karbohydrater omdannes karbohydratene til fett og dettet fettet blir pakket inn i LDL-partiklene som ender opp som de små LDL-partiklene.
Spiser du mer fett og mindre karbohydrater endres sammensetningen av LDL-partikler til større partikler, og spiser du mer mettet fett, er det en økning av de store og ufarlige LDL-partiklene. Og dersom du bytter ut mettet med flerumettet omega-6 fett (som jo er det vanligste å gjøre), får du lavere kolesterolverdier, men mer av de farlige små LDL-partiklene.
Dessverre behandler fastlegene kolesterolverdiene uten en helhetlig vurdering av hvordan de kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.
Fastlegene gjør det de får beskjed om – de er styrt av Helsedirektoratets retningslinjer. Men mange fastleger vet at Helsedirektoratets råd ikke fungerer, og hvis en pasient kommer og sier de spiser lavkarbo og ikke ønsker kolesterolmedisin, kan de gi støtte til pasientens vurdering.
Derfor kan en fastlege gi ulike råd til sine pasienter. (Men for ordens skyld: det finnes noen som har nytte av kolesterolmedisiner i tillegg til å spise et lavkarbokosthold.) Det skrives og snakkes om at vi har en fastlegekrise – men kanskje vi har flere fastlegekriser. For meg fremstår fastlegenes behandling av kolesterolverdier som en krise for det norske helsevesenet.
En liten kommentar om trening:
Trening er gunstig for sammensetningen av kolesterol og bidrar som regel med lavere triglyseridverdier og høyere HDL-kolesterol. Det er viktig å få målt fastende triglyseridverdier for å kunne si noe om sammensetningen av LDL-partiklene – om LDL-partiklene mest sannsynlig er store og ufarlige eller små og mer forbundet med risiko for hjerte og karsykdom.
