Dette er en artikkelserie om autoimmune sykdommer:
Immuntriggere ved autoimmun sykdom
Immuntriggere man har best kunnskap om er matproteiner, legemidler og virus.
Et godt eksempel på en trigger fra mat er proteinet gluten. Fjernes gluten fra kosten hos personer med cøliaki og ved de fleste tilfeller av dermatitis herpetiformis (hudsykdom), stopper sykdomsprosessen i tarm og hud dersom det kun er gluten personen reagerer på.
Når den utløsende faktoren (gluten) fjernes stanser altså det immunologiske angrepet mot tarm og hud, vevet tilheler og personen forblir frisk så lenge gluten unngås.
Reagerer du på gluten kan du også reagere på andre matvarer
Dersom immunforsvaret ditt reagerer på gluten, kan det også reagere på matvarer som har lignende proteinstruktur. Det kan være vanlige matvarer som mais, ris, havre, hirse, gjær og melkeprodukter.
Dette kalles kryssreaksjoner, og siden disse matvarene kan opprettholde den autoimmune tilstanden, anbefaler vi å unngå også dem, i hvert fall de første fire ukene på diett. Det krever kunnskap å endre kostholdet radikalt, så jeg anbefaler at du får hjelp av en fagperson slik at du får i deg de næringsstoffene du trenger.
Legemiddelutløst SLE
Ved legemiddelutløst SLE (systemisk lupus erythematosus) stopper sykdomsprosessen når den syke slutter å bruke legemiddelet, på samme måte som at en med cøliaki blir frisk når vedkommende slutter å spise gluten. SLE er en kronisk betennelsessykdom i bindevevet som kan gi symptomer fra mange organsystemer, som hud, muskler, skjelett, blodårer og nyrer.
Ved kroniske virussykdommer som for eksempel hepatitt C har man erfart at betennelsen i leveren stopper når man fjerner viruset ved hjelp av medikamentell behandling.
Fjern tilførselen av spesifikke matvarer og bli kvitt kroniske betennelser
Ved Dr. Hexebergs klinikk er vi av den oppfatning at kroniske betennelser ofte er en følge av vedvarende tilførsel av fremmede proteiner, og at betennelsen kan opphøre ved å fjerne tilførselen av disse proteinene.
Kroppen angriper altså ikke egentlig seg selv ved autoimmune sykdommer. Det er immunforsvaret som angriper de fremmede proteinene, og det er jo nettopp det immunforsvaret skal gjøre.
Når en person som har cøliaki lar være å spise gluten, faller nivået av IgA-antistoff mot det kroppsegne enzymet transglutaminase – noe det ikke ville ha gjort hvis det var slik at sykdommen fortsetter av seg selv. Vi har altså mulighet for å stoppe den såkalt autoimmune prosessen dersom vi er i stand til å finne ut hvor de sykdomsutløsende proteinene kommer fra.
Melkeprotein disponerer for diabetes type 1
Det er vist at et høyt inntak av melkeproteinet kasein synes å øke risikoen for diabetes type 1. Det finnes ingen gode grunner for at ikke peptider fra melkeprotein skal kunne utløse en tilsvarende reaksjon som gluten og også kunne utløse andre autoimmune sykdommer, ikke bare diabetes type 1.
Lekk tarm
I prinsippet kan sannsynligvis små matproteiner på feil sted utløse og vedlikeholde en betennelsesreaksjon igangsatt av immunforsvaret. Forutsetningen for at de små matproteinene skaper problemer, er at de greier å passere tarmslimhinnen og kommer seg inn i blodbanen før de egentlig skal.
Det greier de om man har lekk tarm, det vil si at tarmslimhinnen har økt gjennomtrengelighet.
Viktige årsaker til lekk tarm er proteiner fra korn og melk, infeksjoner, hyppig bruk av antibiotika og andre medikamenter, alkohol og stress. Mange av disse faktorene kan vi heldigvis gjøre noe med selv.
Dette er en artikkelserie:
Bestill time hos Dr. Hexebergs klinikk
Du kan bestille time direkte hos Dr. Hexebergs klinikk. Da kan du få konsultasjon på telefon eller ved oppmøte.
Klikk her for timebestilling hos Dr. hexebergs klinikk
Les mer om temaet i boken «Nytt blikk på autoimmun sykdom» av Sofie og Erik hexeberg.
Den kan du kjøpe via denne linken.
