«Yoga citta vritti nirodhah» (sutra 1.2, Yoga Sutra av Patanjali). «Yoga er å bringe sinnets fluktuerende tilstander til ro».
Vrittiene er bølgene på havet
Vrittiene er her oversatt med «fluktuerende tilstander». Vrittiene er enhver aktivitet eller bevegelse i sinnet. I yogafilosofien betegnes sinnet som «citta».
Enhver tanke, idé, mentalt bilde, eller aktivitet i sinnet, inkludert dyp søvn, er vritti. Sinnet er alltid aktivt og det produseres vrittier konstant, noe som medfører at selvet hele tiden absorberes bort fra sin egen sanne natur.
En måte å se citta og vritti på er å sammenligne dem med havet og bølgene. Dersom sinnet, citta, er havet, er vrittiene bølgene på havet. Havet er i konstant bevegelse, forårsaket av tidevannet, understrømmer og annet i havet som gir bevegelse. Så også med vrittiene.
Vrittiene kategoriseres i fem ulike grupper og sees på som enten til hinder eller til fremgang for praksisen av yoga.
De fem vrittiene er:
- Rett kunnskap (pramana)
- Feil kunnskap (viparyaya)
- Fantasi/forestillingsevne (vikalpa)
- Dyp søvn (nidra)
- Minne/hukommelse (smrtayah). Siden all aktivitet i sinnet, vrittiene, er produkter av prakrti må disse bringes til ro for at yogien skal innse at selvet er noe annet og distinkt fra sinnet og dermed oppnå frigjøring fra lidelse, som er det ultimate målet med yoga.
Som nevnt i artikkelen om purusa og prakrti er det denne misforståelsen, avidya, bindingen mellom purusa og prakrti, det at yogien mistolker og tror at selvet, bevisstheten, er det samme som sinnet og at det er selvet som gjennomgår de ulike kroppslige forandringer, tankestrømmer, endrede sinnstemninger, lykke og ulykke, som er den grunnleggende årsaken til menneskenes lidelse.
I virkeligheten skjer alt dette i prakrti, mens selvet ifølge yogafilosofien alltid er uforandret og upåvirket. Frigjøringen som kan gjøre slutt på menneskenes lidelse og det endelige målet med yoga er når mennesket innser dette.
Vrittiene er som bølgene på havet. Alltid i bevegelse. Bilde: Pexels / pixabay.com
Å bringe vrittiene til ro er yoga
Hensikten med en yogapraksis er å bringe disse ulike fluktuerende tilstandene, vrittiene, til ro. Først da kan selvet innse at det er noe annet enn, og separert fra, sinnets stadig skiftende tilstander. Noen av disse mentale tilstandene vil være fordelaktig for en praksis av yoga mens andre er problematiske.
Hvordan skapes så vrittiene og hvordan kan vi bringe dem til ro?
Vrittiene som er problematiske for en yogapraksis skapes av kléshaene, underliggende psykologiske misforståelser som ligger dypt i alle mennesker og som vi for det meste er ubevisste om. I tillegg spiller gunaene en viktig rolle. Alt i den materielle verden, inklusive sinnet vårt, består av ulike sammensetninger av de tre gunaene rajas, tamas og sattva. Disse innehar ulike egenskaper.
I en yogapraksis ønsker vi å kultivere sattva i sinnet. Vi kan ikke hindre vrittier/tanker fra å oppstå, men vi kan kultivere sattviske tanker. Når mengden sattviske vrittier øker i sinnet blir sinnet roligere og vi opplever mer tilfredshet. En måte å kultivere sattva i sinnet er å praktisere yoga som beskrevet i Patanjalis Yoga Sutra.
Ragnhild Solvang
yogafauske.no
#mindfulyogafauske
Kilder:
2009, North Point Press, Edwin F. Bryant; the Yoga Sutras of Patanjali.
2016, Arneberg forlag, Karin Mæland og Basia Lipska Larsen; Yogafilosofi for hjertet
Egne notater, Klassisk Yogafilosofi ved Akademi for Indisk Filosofi, vinteren 2020.
===>>>Neste artikkel: Yogaens historie del 4, de tre gunaene
===>>>Forrige artikkel: Yogaens historie del 2, yoga sutra
