Fasene i en kvalitativ undersøkelse





Dag Jacobsen har i sin bok (2016) laget en fin oversikt over alle fasene i en undersøkelse. Her går vi igjennom alle fasene for en kvalitativ undersøkelse. De tre første fasene er felles for kvantitativ og kvalitativ undersøkelse:

  1. Første fase – Utvikling av problemstilling
  2. Andre fase – Valg av design
  3. Tredje fase – Hva slags data skal vi samle inn? Kvantitativ eller kvalitativ metode – tall eller ord?
  4. Fjerde fase – Innsamling av data
  5. Femte fase – Hvordan velge ut enheter
  6. Sjette fase – Hvordan analysere materialet
  7. Syvende fase – Hvor gode er konklusjonene vi har tatt
  8. Åttende fase – Drøfting og presentasjon av funn

Første fase – Utvikling av problemstilling

Det første vi gjør når vi skal utvikle en problemstilling er å reflektere over hva det er vi er interessert i. Vi må finne ut om det finnes informasjon ute som andre allerede har samlet inn, og som vi kan få tak i.

Vi kan si at det er to typer hovedhensikter med en undersøkelse:

  1. Beskrivende problemstilling. Denne søker å beskrive en situasjon, og kan også kalles for eksplorerende problemstilling. Her søker man å lære og utdype kunnskap om noe man vet lite om fra før. En mer kvalitativt orientert studie vil gjerne passe til en slik problemstilling.
  2. Forklarende (kausal) problemstilling. Her søker man å undersøke kausale, altså årsakssammenhenger. Dette kan f.eks være å teste sammenhengen mellom årsak og virkning, som om en behandling(årsak) fungerer (virkning). Dette er også kalt en testende problemstilling.

Andre fase – Valg av design

Vi må nå velge et design som passer til vår problemstilling. Her er det viktig å skille mellom kausale (årsak- virkning) og korrelasjonelle (beskrivende) design. Hvis vi vil beskrive en situasjon på et gitt tidspunkt kan vi foreta en tverrsnitt undersøkelse. Det betyr å gjøre en undersøkelse på et gitt tidspunkt.

Om vi istedet ønsker å teste ut en teori om årsak og virkning må vi velge et design som inneholder data fra flere tidspunkter, også kalt tidsseriedata. 

Vi kan velge mellom enkeltcasestudier, sammenlignende casestudier, aksjonsstudier, små N- studier, tverssnittsstudier, tidsseriestudier, kohortstudier, panelundersøkselser, utvalgsundersøkelser

Tredje fase – Kvalitativ eller kvantitiv

Vi har nå fått klargjort hvilke typer data og hvilket design vi ser for oss i vår studie. Problemstillingen er nå styrende for hvilken metode vi ønsker å ta i bruk.

Eksplorerende/ åpen/ beskrivende problemstilling (kvalitativt opplegg)
Nå er det først og fremst om problemstillingen er klar eller uklar som har betydning. Dersom vi har en eksplorerende problemstilling (f.eks: Hvordan opplever pasientene å være innlagt på en avdeling?), vil det være nyttig med en metode som tillater oss å gå i dybden på det vi vil studere.

Dette vil kreve et opplegg som er såkalt intensivt, dvs. at vi konsentrerer oss om noen få undersøkelsesenheter. Vi vil da ta hensyn til konteksten personene befinner seg i og vi vil få frem dybde og detaljerte data ved hjelp av beskrivelser i form av ord. Med andre ord et kvalitativt, eller fortolkningsbasert opplegg.

Testende/ kausal/ forklarendeproblemstilling (kvantitativ metode)
I motsatt fall, altså ved en problemstilling der vi ønsker å teste gyldigheten av en teori, eller å finne ut omfanget eller hyppigheten av et fenomen, vil vi velge et ekstensivt opplegg. Eksempel på problemstilling kan her være «Hvor effektiv er den konkrete behandlingsmetoden MBCT, målt med et spesifikt spørreskjema, for personer med tilbakevendende alvorlig depresjon?»

I motsetning til et intensivt opplegg vil et ekstensivt opplegg undersøke mange enheter. Man vil få store mengder data, gjerne i form av tall, men få nyanser og lite dybde. Dette er en mer lukket tilnærming. Med andre ord et kvantitativt opplegg.

Fjerde fase – Innsamling av data

Kvalitativ metode

Denne fasen handler om hvordan vi skal samle inn data. En kvalitativ studie er som vi har sett vanligvis intensiv med relativt får enheter.

Studiens validitet og reliabilitet
Valg av datainnsamlingsmetode vil være viktig for en studies validitet/ gyldighet. Det er nemlig viktig at metoden for innsamling av data passer til problemstillingen, noe som ikke er en selvfølge.

Vi kan tenke oss at vi har en studie der man vil undersøke om metoden MBCT gruppeterapi er effektiv for personer med depresjon. Vi undersøker da en gruppe som får behandling, og en som ikke får noen behandling. Deretter ser vi at deltakerne er mindre deprimerte. Har vi da bevist at metoden fungerer?

Nei, det har vi ikke. Siden vi ikke har noen kontrollgruppe, og kun sammenligner med noen som ikke får noen behandling, kan det like gjerne være at det vi ser er effekten av å møtes i en gruppe og snakke om sine problemer. Kanskje er mange av deltakerne ensomme og bare det å møtes har en positiv effekt. Vi risikerer at studien mister sin gyldighet (validitet).

Alle metoder vil utelate noe informasjon, og valg av metode er derfor også viktig for undersøkelsens reliabilitet/pålitelighet/er dataene til å stole på?

Vi har hovedsaklig fire måter å samle inn kvalitative data:

  1. Det individuelle åpne intervjuet
    – Den vanligste metoden innenfor kvalitativ forskning
    – Passer når det er få enheter som undersøkes
    – Passer når vi er interessert i hvert enkelt individs opplevelse og tolkning av et fenomen
    – Individuelt intervju kan gjennomføres via epost, telefon, ansikt til ansikt, chat, videosamtale (skype etc).
    – Kostnad, tilgang til respondenter og tidsbruk er viktige aspekter for gjennomøring
    – Andre aspekter er strukturering, sted, tid, skjult eller åpen hensikt, opptak eller ikke,gjentakende intervjuer
  2. Fokusgruppeintervju
    – Flere personer drøfter et tema. Forskeren er observatør, deltaker eller ordstyrer
    – Har blitt en vanlig form for intervju i undersøkelser
    – Passer for at deltakerne i større grad enn i individuelle intervjuer får frem hvorfor de mener det de gjør
    – Den enkelte må argumentere for sitt standpunkt og gruppen bidrar til en utvikling i forståelse av temaene som diskuteres
    – Passer når vi ønsker en gruppes synspunkter og ikke individuelle synspunkter
    – Passer om vi vil finne ut om det er enighet eller uenighet i en gruppe
    – Fordel med flere grupper, de kan være en kontroll for hverandre
  3. Observasjon
    – Forskeren observerer enhetene og hvordan de samhandler
    – Passer når vi vil ha et objektivt syn på hva mennesker gjør, ikke hva de sier de gjør
    – Åpen eller skjult: Om mennesker vet de blir observert påvirker det deres atferd.
    – Fordel med skjult observasjon for resultatene, men det må da overveies etisk og lovmessig
  4. Dokumentundersøkelser
    – Innsamling av sekundærdata (de tre andre metodene behandler primærdata) som andre tidligere har samlet inn.
    – Passer når det ikke er mulig å samle inn primærdata. Mennesker kan være utilgjengelige, døde, fraflyttet eller andre forhold som ikke gjør det mulig å komme i direkte kontakt.
    – Dokumenter, som f.eks referater er ofte objektive og kan dermed gi god informasjon
    – Kan ligne på observasjon, fordi dette ofte er nedtegnelser av møtereferater eller annen observasjon

Femte fase – Hvordan velge ut enheter

Hvordan vi velger ut enheter vil ha stor betydning for undersøkelsens troverdighet. Vi må som forskere still oss spørsmålet: Kan vi stole på det respondentene og informantene sier? Har vi valgt ut personer som er til å stole på og som ikke har egeninteresse av å lyve eller utelate fakta?

I en undersøkelse er en respondent den som har direkte kjenneskap til fenomenet som undersøkes. Dette er den vanligste enhet i en kvalitativ studie. En informant er en med god kunnskap om et fenomen, men ikke en som undersøkes direkte.

Skal man velge ut personer til individuelle intervjuer er det viktig å velge et riktig antall. For mange kan være for tidkrevende. Maks 20 er ofte mer enn nok. Individuelle intervju tar lang tid og gir detaljerte data. Dette gjør igjen at det tar lang tid å analysere og strukturere dataene.

Dette er en fornuftig fremgangsmåte for å velge ut enheter til en kvalitativ studie:

  1. Skaff oversikt over alle du hadde intervjuet om du hadde ubegrenset tid, ressurser og midler. Alle disse enhetene kalles populasjonen. Vi må avgrense utvalget slik at det passer til problemstilling. Det må også tidsavgrenses. Altså hvilken tidsperiode skal enhetene svare på spørsmål om.
  2. Etter dette må du spesifisere inkluderings- og ekskluderingskriterier. Dette vil styres av problemstillingen. Visse diagnoser kan kanskje utelates og visse ville være inkluderingskriterie. Velges bevisst ut fra problemstilling

Utvalg til individuelle intervjuer:

Tilfeldig utvalg

Vi kan ta for oss hele populasjonen og trekke tilfeldig et utvalg. I en kvalitativ undersøkelse med få enheter kan dette være et dårlig valg, da det er stor mulighet for å få et skjevt utvalg. Derfor er dette ofte et dårlig valg ved intensive opplegg. Tilfeldig utvalg vil være mer fornuftig i en kvantitativ underøskelse med mange enheter.

Bredde og variasjon

Et annet alternativ er å dele populasjonen opp i grupper og f.eks trekke en person fra hver gruppe. Da sikrer vi at vi får med en representant fra hver gruppe. Vi kan da også få like mange fra en liten gruppe som fra majoriteten, og det er ikke sikkert det er gunstig. Dette må gjøres med fornuft.

Informasjon

Vi kan velge ut repondenter ut i fra hvem vi tror kan gi oss god informasjon. Krever en del forhåndskunnskap og er ikke alltid like lett. Vi kan jo ta feil. Det er anbefalt at flere går sammen og diskuterer før en slik utvelgelse, da unngår vi at skjevheter.

Det ekstreme

Det kan være interessant å velge ut ytterpunktene i en populasjon. F.eks de svakeste, sykeste eller mest ressurssterke. La oss si vi har en behandlingsmetode som viser seg at får svært mange gode tilbakemeldinger. Vi kan da velge ut de mest negative og undersøke hvor fornøyd de er. Om selv de er fornøyd vil det styrke sannsyligheten for at opplegget fungerer godt. Motsatt om de ikke synes opplegget fungerer vil vi få bekreftet at det ikke fungerer for alle.

Kombinasjon

Vi kan også kombinere fler av de nevnte metodene. Vi kan da f.eks snakke med noen, tenke oss om, snakke med flere, sette i gang et opplegg, endre på det og sjonglere frem og tilbake for å komme frem til den beste måten å gjennomføre studien på.

Utvalg til fokusgruppeintervjuer

Her må vi velge individer utifra hvilken gruppesammensetning vi ønsker for å få frem de svarene vi søker.

Observasjon

Her må vi tenke over i hvilken situasjon, hvilket sted og hvilket tidsrom vi skal observere fenomenet vi skal undersøke.

Dokumentundersøkelseutvalg

Her velger vi dokumenter utifra hvilken informasjon vi søker.

Sjette fase – Hvordan analysere dataene

Etter et åpent intervju vil vi sitte med en stor mengde data i form av våre notater, lydbånd etc. Utfordringen nå blir å analysere og trekke mening ut av de store mengdene med data. Det er umulig å får med alt som er satt. Derfor må vi dele opp og trekke ut det som er relevant og viktig. Vi må gjøre det meningsfylt og forståelig, og sette delene i sammenheng med helheten. Vi vil da hele tiden veksle mellom detaljer og helhet for å tilføre og gi mening til dataene.

Den hermeneutiske spiral
Det at vi hele tiden veksler mellom helhet og detaljer kalles den hermeneutiske spiral. Hermeneutikk handler om å fortolke og analysere data.

Den hermeneutiske spiralen kan vi se på slik:

  1. Vi sitter med informasjon i form av data
  2. Enkeltdelene analyseres
  3. Delene settes sammen i et større perspektiv, helheten
  4. Helheten ses i lys av delene
  5. Dette gir ny forståelse av delene
  6. Delene analyseres
  7. Større perspektiv…..
  8. etc….

Dette er en av fordelene med kvalitativ metode. Altså det at vi kan gå fra detalj til helhet til detalj igjen, og slik øke forståelse og kunnskap underveis. Vi kan f.eks gjennomføre noen få intervjuer, analysere svarene, endre opplegget vårt og foreta nye intervjuer osv. Dataene kan videre deles opp i kategorier og sekvenser.

Syvende fase – Hvor gode er de konklusjonene vi har trukket?

Når vi nå skal se på hvor gode våre konklusjoner er er det to begrep som er viktige: Gyldighet (validitet) og pålitelighet (reliabilitet).

Vi vil se på tre viktige aspekter i forbindelse med gyldighet og validitet:

  1. Intern gyldighet (validitet)
  2. Ekstern gyldighet (validitet)
  3. Pålitelighet (reliabilitet)

Intern gyldighet

Validering vil si å undersøke om forskerens beskrivelse av virkeligheten samsvarer med virkeligheten. Forskeren har i en kvalitativ undersøkelse samlet inn informasjon basert på respondentenes beskrivelse av virkeligheten. Dette er noe som ikke kan beskrives direkte.

Gir respondentene en sann representasjon av virkeligheten?
Snakker deltakerne sant? Mange forskere er kanskje for naive og tror blindt på det deltakerne sier og gjør. Respondenter kan lyve og utelate viktige deler av informasjonen. De kan ha motiv for å lyve. Kanskje ønsker de å fremstå som bedre enn de er, selv om undersøkelsen er anonym. Det kan tenkes.

Er kilden nær fenomenet som beskrives? Jo nærmere han befinner seg jo bedre kjenner han fenomenet og kan gi en bedre beskrivelse. Kommer informasjonen fra førstehåndskilder eller andrehåndskilder. Altså har de direkte erfaring med fenomenet eller er de blitt fortalt om fenomenet.

Har vi fått tak i de riktige kildene?
Det er mulig det er kilder vi ikke har fått tak i, men som kunne gitt god informasjon. En god kritisk gjennomgang av en studie, vil eksplisitt nevne de kildene vi ikke har fått tak i, og årsaken til dette. Dette vil bidra til å klargjøre, for både forsker og leser, hvilke data som muligens ikke er kommet med i studien.

Kommer dataene inn tidlig eller sent i prosessen?
Senere i undersøkelsesfasen kan forståelse og kunnskap ha blitt mer utviklet, og data fra senere tidspunkt i studien vil kunne ha bedre gyldighet enn data samlet inn tidligere i studien.

Gir forskeren et riktig bilde av dataene?
Forskeren er i en kvalitativ studie nødt til å utelukke noe og redigere og kategorisere informasjonen for å komme frem til en forståelse. Klarer han dette uten å «farge» svarene med sine egen meninger og holdninger? For å kvalitetssikre dette kan man gjøre to ting:

  1. Forskeren kan presentere svarene til respondentene og sjekke deres gyldighet.
  2. Hun kan kan selv foreta en kritisk gjennomgang.

Begge disse alternativene kan med fordel gjennomføres i en og samme studie.

Ekstern gyldighet (overførbarhet)

Med intern gyldighet menes enkelt forklart om resultatene fra en datainnsamling er beskrevet på riktig måte. Den eksterne gyldighetene handler imidlertid om i hvilken grad funnene i undersøkelsen kan generaliseres til å gjelde andre en dem som er undersøkt.

En styrke ved kvalitativ forskning er at den kan generaliseres teoretisk til andre områder. Men generalisering slik vi ser på det i kvantitativ metode er vanligvis verken et mål eller mulig i særlig stor grad. Vi må selvsagt likevel se på muligheten for en slik generalisering.

Vi må huske at vi ved et intensivt opplegg i kvalitativ metode undersøker får enheter med formål om å få dybdeinformasjon om de spesifikke enhetene ofte i en spesifikk kontekst. Da kan man vanskelig påstå at resultatene også skal gjelde for et større antall enheter, gjerne også i andre kontekster.

Vi kan foreta en liknende stuide i andre kontekster, og se om vi får samme resultater, det vil eventuelt styrke mulighetene for at resultatene er generaliserbare.

Pålitelighet (reliabilitet)

Det siste vi må undersøke under syvende fase er hvor pålitelig funnene våre er. Er det noe ved undersøkelsen som har skapt de resultatene vi har fått frem? Er undersøkelsesopplegget, innsamling og analyse tilfredsstillende utført? Har undersøkelsesopplegget vårt påvirket respondentene i undersøkelsen?

For eksempel vil de kunne påvirkes om de vet at de observeres? Måten vi stiller spørsmål på vil kunne påvirke svarene. Kroppsspråk, væremåte, blikkontakt, kontekst, tid på dagen, sted vil alle være ting som vil kunne påvirke svarene vi får.

Vi påvirker de vi snakker med. Det kan lett skje at en intervjuer får helt andre svar enn en annen. Vi påstår derfor at om flere intervjuere kommer frem til de samme funnene vil det styrke undersøkelsens reliabilitet.

Unøyaktig registrering, utydelige notater, hastverk, lang tid mellom notering og overføring til data vil også kunne påvirke svarene vi får.

En god studie er beskrevet så detaljert at en annen forsker vil kunne gjennomføre den samme studien. Det er da også benyttet tiltak for validering.

Åttende fase – Drøfting

I åttende fase drøftes studien. Det henvises til Jacobsen (2016) for utfyllende beskrivelse.

Kilder:
Jacobsen – «Hvordan gjennomføre undersøkelser» (2016)

 

Anbefalt

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Start typing and press Enter to search