Lurer du på om du har cøliaki? Slik finner du ut av det

Alle personer som har cøliaki, har en bestemt type HLA-molekyler som disponerer for cøliaki, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8.

Den genetiske disposisjonen for a utvikle cøliaki er altså til stede allerede fra fødselen av, men symptomer forekommer først når man spiser glutenholdig mat.

Mange er disponert, få utvikler cøliaki

Om lag 30 prosent av befolkningen har HLA-molekylene HLA-DQ2 eller HLADQ8, men kun et fåtall av disse personene vil utvikle cøliaki. Noen blir syke raskt etter at de begynner med glutenholdig barnemat, mens andre utvikler symptomer gradvis over en periode på flere måneder eller år.

De fleste får diagnosen i voksen alder

Noen har få eller ingen åpenbare plager i barneårene, men utvikler cøliaki i voksen alder. Enkelte kan også være så godt som symptomfrie hele livet, men likevel ha en cøliakiskadet tarm. De fleste får stilt diagnosen i voksen alder (30–60 år gamle).

De fleste får stilt diagnosen cøliaki i voksen alder (30- 60 år).

Antistoffer ved cøliaki

Ved cøliaki danner kroppen antistoffer mot et enzym som heter vevstransglutaminase, og som finnes i tarmslimhinnen. Diagnosen cøliaki stilles normalt ved gastroskopi med vevsprøve (biopsi).

Diagnostisering av cøliaki

Gastroskopi, også kalt kikkertundersøkelse, er en undersøkelse av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen ved hjelp av en bøyelig slange som kan overføre fargebilder fra kroppens indre til en skjerm. Det tas vevsprøver fra tarmen via gastroskopet, og disse blir studert i mikroskop.

Ved cøliaki ser man ved undersøkelse karakteristiske forandringer; Enten er slimhinnen ødelagt, eller så er det mange hvite blodceller i den.

Grunnlaget for å utføre gastroskopi med vevsprøve er at blodprøver viser forhøyede verdier av IgA-antistoffer mot transglutaminase og en genetisk disposisjon med påvist HLA-DQ2 og/eller HLA-DQ8.

Symptomene til personen det gjelder kan ved cøliaki være veldig karakteristiske, men de kan også være svært vage eller helt fraværende.

Cøliaki kan gi en rekke symptomer, som angst, depresjon, søvnproblemer, diaré, hjernetåke og mye mer.

Symptomer på cøliaki

Jeg har delt opp symptomer og funn ved ubehandlet cøliaki i tre grupper. Grunnen til det er at jeg tror disse gruppene representerer tre forskjellige mekanismer, og ved å gruppere symptomene kan vi lettere se noen mønstre som kan gi oss viktig informasjon.

1. Symptomer knyttet til irritasjon og betennelse i tarmslimhinnen
   1. Periodevis eller langvarig diare
   2. Kronisk forstoppelse, luftplager og følelse av oppblåsthet
   3. Magesmerter
2. Funn som skyldes nedsatt funksjon i tarmslimhinnen
   1. Kronisk mineral- og vitaminmangel
      1. Benskjørhet
      2. Manglende vektøkning eller vekttap, og dårlig høydevekst hos barn
      3. Emaljeskader på permanente tenner
3. Allmenne symptomer som ikke først og fremst forbindes med tarmproblemer
   1. Vantrivsel
   2. Påfallende tretthet og hjernetåke
   3. Depresjon
   4. Angst

Asymptomatisk cøliaki

Når symptomer og funn er delt opp som ovenfor, kan det bli lettere å forstå tilstandene asymptomatisk cøliaki og irritabel tarm-syndrom (IBS).

Asymptomatisk cøliaki
Ved denne tilstanden har man har fått påvist cøliaki selv om vedkommende ikke har noen av de klassiske tarmsymptomene på cøliaki som angitt under gruppe 1.

Irritabel tarm-syndrom (IBS)
Personer med denne diagnosen kan ha symptomer som angitt i gruppe 1, men de har ikke cøliaki – og som regel mangler de funn fra gruppe 2, men kan ha flere av symptomene i gruppe 3. Derfor må diagnosen cøliaki utelukkes før man stiller denne diagnosen.

Tretthet, depresjon og angst ved cøliaki
Det er høy forekomst av symptomer som tretthet, depresjon og angst hos personer som får diagnosen cøliaki. Det er vanskelig å forstå at det er en direkte følge av betennelsen i tarmen.

Men dersom vi tenker oss at glutenpeptider (ufordøyde matproteiner) kommer inn i blodbanen og deretter inn i hjernen, er det kanskje ikke sa rart likevel?

Peptidene fra gluten og kasein, som er dem vi kjenner best til, oppfører seg på lignende måte som morfin og kan gi morfin-lignende symptomer – som tretthet, hjernetåke, depresjon og angst.

Enkelte pasienter som har sluttet med gluten og/eller melk i kosten etter å ha fått påvist peptider i urinen, har rapportert om abstinenslignende reaksjoner.

Det sier noe om den potente og avhengighetsskapende effekten disse peptidene kan ha på enkelte personer.

Bestill time hos Dr. Hexebergs klinikk

Du kan bestille time direkte hos Dr. Hexebergs klinikk. Da kan du få konsultasjon på telefon eller ved oppmøte.

Klikk her for timebestilling hos Dr. hexebergs klinikk

Les mer om temaet i boken «Nytt blikk på autoimmun sykdom» av Sofie og Erik hexeberg.

Den kan du kjøpe via denne linken.