Hørsel

Vår hørsel har dannet grunnlaget for utvikling av språket, og er den sansen som har betydd mest for menneskets sosiale og kulturelle utvikling. Ved tap av hørsel får man ifølge Sand et al. en sterkere følelse av isolasjon, enn om man mister andre sanser, inkludert synet.

Hørselen kalles også høresansen. Høresansen registrerer lydbølger.

Slik beveger lyden seg frem til vi hører den

Fra omgivelsene beveger lydbølgene seg via det ytre øret og inn til trommehinnen og mellomøret. Her modifiseres lyden. I det indre øret finner vi sneglehuset. Sneglehuset er et væskefylt rom, som inneholder følsomme sanseceller.

Etter at lyden er modifisert i mellomøret, treffer den de følsomme sansecellene i sneglehuset. Disse sansecellene leder igjen til hjernen, og vi opplever å høre lyd.

Høresansen oppfatter lydbølger fra omgivelsene.

Hørsel = oppfattelse av vibrasjoner

Hørsel er evnen til å oppfatte lyd gjennom øret (Cortis` organ). Mennesker oppfatter lyd fra vibrasjoner mellom 16 og 27 000 hertz, men vi er mest mottakelige for de vibrasjoner som ligger mellom 2000 og 5000 hertz.

Mennesker oppfatter lyd med svingetall mellom 18 til ca 20.000 per sekund, med lydtrykk som ligger på ca. en milliondel av trykket i atmosfæren.

Noen dyr, som f.eks delfiner, kan oppfatte svingninger helt opp til 200.000 er sekund, mens andre dyr, som f.eks mus, ikke kan høre dype toner, som basstoner.

På de neste sidene vil du lære nøyaktig hvordan dette foregår, frem til vår opplevelse av lyden.