Blodsukker er ikke den viktigste årsaken til insulinutskillelse

Det er blitt en akseptert oppfatning at insulin er den hormonelle motvekten til forhøyet blodsukker etter et måltid fordi det skilles ut i overdreven konsentrasjon i respons på karbohydrater og glukose (1). Mesteparten av insuIinutskillelsen er diktert av andre faktorer enn blodsukkeret ditt, antakeligvis til manges store overraskelse.

La oss si du fikk spise 50 g sukker, eller fikk en tilsvarende mengde sukker sprøytet intravenøst inn i blodbanen, hva tror du gir høyest insulinutskillelse?

Det er naturlig å tenke at en intravenøs sukkerinjeksjon øker insulinutskillelsen mest, men dette er faktisk ikke sant. Nauck og kollegene demonstrerte dette fenomenet i en studie som ble gjennomført allerede i 1986 (2). De ga 8 friske personer og 14 pasienter med diabetes type 2 femti gram glukose som de både fikk spise og «skutt» intravenøst inn i blodet. Deretter så de på insulin- og blodsukkerresponsen.

Personer med diabetes hadde naturligvis en høyere absolutt blodsukkerøkning enn friske, men det var ingen forskjell i blodsukkerstigning uavhengig om de spiste eller fikk sukker intravenøst. Insulinresponsen var derimot markant forskjellig avhengig om sukkeret ble spist eller gitt intravenøst. Sukker som ble spist (tatt oralt) ga insulinutskillelse som var 2-3x høyere enn sukker som ble gitt intravenøst hos friske personer.

Figur 1: Lånt og modifisert fra Nauck og kolleger (2). Blodsukkerrespons på 50 g sukker som enten er spist (oralt) eller gitt intravenøst hos friske personer og personer med diabetes type 2.

Det store spørsmålet er; hvorfor?

Inkretiner

Dette skyldes noe som kalles inkretiner, en type hormoner som skilles ut fra tarmen i respons på et måltid, og spesielt sukker. Inkretiner stimulerer insulinutskillelsen fra bukspyttkjertelen. Ettersom en injeksjon med sukker «hopper over» hele fordøyelsesmekanismen, men likevel havner i blodet, vil naturligvis blodsukkeret øke, men insulinutskillelsen forblir betydelig redusert.

Hos friske personer fant man nemlig at hele 60-70% av insulinutskillelsen skyltes stimulering fra inkretiner og ikke forhøyet blodsukker i seg selv. Dette er også i tråd med andre studier som viser at kun 50% av insulinresponsen skyldes blodsukker (3).

Det finnes to typer inkretiner. Begge de undernevnte ble undersøkt i studien.

Glucose-dependent insulinotropic polypeptide (GIP).
Glucagon-like-peptide-1 (GLP-1).

Figur 2: Lånt og modifisert fra Nauck og kolleger (2). Insulinrespons på 50 g sukker som enten er spist (oralt) eller gitt intravenøst hos friske personer og personer med diabetes type 2.

Diabetes-pasienter responderte annerledes

I motsetning til friske personer, som viste en klar og tydelig forskjell på spist sukker og sukker gitt intravenøst, var effekten av inkretiner på insulinutskillelsen liten og nesten fraværende hos diabetikere med langkommen diabetes type 2. Utskillelsen av inkretiner var identisk mellom friske og diabetikere, men effekten på insulinutskillelsen var nesten fraværende hos diabetikerne. Pasienter med diabetes hadde også en betydelig mer langsom utskillelse av insulin.

Så hva betyr dette i praksis?

Det er bred enighet om at et høyt blodsukker og store blodsukkersvingninger er uheldig. Derfor har vi fått introdusert den glykemiske indeksen som en rettesnor for kostholdsvalg som skal være hensiktsmessig for blodsukkeret.

Den glykemiske indeksen sier noe om hvor stor blodsukkerøkningen vil bli av 50g karbohydrater fra en bestemt matvare i sammenlignet med 100% loff eller glukose.

Men ettersom høye insulinnivåer er assosiert med en rekke negative helseeffekter i seg selv, f.eks selektiv fettlagring og vektøkning (7,8,9,18), er det interessant å se på hvilke matvarer som ikke bare stimulerer til økning i glukose, men også hvilke som fører til størst utskillelse av insulin. For dette formålet kan man bruke noe som heter insulin-indeksen (3).

Insulin-indeksen

Insulin-indeksen sier ikke bare noe om hvor mye blodsukkeret øker for en bestemt matvare, den sier først og fremst noe om hvor mye insulinnivået øker for en bestemt matvare sammenlignet med loff (100% glukose).

Visste du f.eks at frukt-yoghurt med jordbærsmak gir samme lave økning i blodsukker som linser, men en insulinutskillelse som er kraftigere enn loff med100% glukose? Eller at kokte poteter både gir betydelig høyere glukosenivå og insulinutskillelse enn loff?

Ikke veldig overraskende gir smågodt som «Jelly Beans» en insulinutskillelse som er 60% kraftigere enn loff. På andre siden viser f.eks brun ris en motsatt tendens. Brun ris gir blodsukkerstigning på nivå med loff, men betydelig lavere insulinutskillelse.

Negative helseeffekter assosiert med økt insulinnivå eller insulinrespons

Økt blodtrykk (4,5)
Insulinresistens (6)
Fettlagring og overvekt (7,8,9,18)
Oksidering av kolesterol (attraktivt for blodåreveggen) (10)
Økt østrogenaktivitet. Direkte og indirekte via overvekt (spesielt menn) (11,12,13)
Økt risiko for hjertesykdom (14)
Økt risiko for kreft (9)
Betennelse (inflammasjon) (9)
Redusert apetittregulering (15)
Redusert forbrenning i fettcellene (16)
Blokkert produksjon av ketoner (17)
Økt produksjonen av fettstoffer (triglyserider) (17)
Ikke-alkoholisk fettlever (19)
Risiko for Alzheimer (20)

6 tips til hvordan du kan forbedre din insulinrespons

Det hersker liten tvil om at en forhøyet insulinrespons på et måltid og et høyt fastende insulinnivå er assosiert med en rekke negative helseeffekter. Her kommer noen konkrete tips til hvordan du kan forbedre insulinresponsen:

Spis en lavkarbo-diett dominert av fett.
Dette er dokumentert å kraftig forbedre insulinfunksjonen i takt med større vektnedgang, lavere fettmasse, betydelig lavere nivåer av fettstoffer (triglyserider) i blodet og forbedring av nærmest alle andre metabolske markører som kan måles – og det uten større reduksjon i kaloriinntak (22, 23).
Reduser inntaket av hvitt bordsukker (sukrose).
Selv uten å redusere antall kalorier eller endre komposisjonen av næringsstoffer i kostholdet, men kun redusere mengden hvitt sukker, er det dokumentert forbedring av insulinfunksjonen med over 50% på under 10 dager. Deltakerne gikk også ned i vekt, reduserte mengden leverfett med over 40% og viste 46% lavere fettstoffer i blodet i samme tidsrom (24,25).
Tren kondisjon – spesielt med høy intensitet.
Trening av kondisjon, spesielt intervalltrening der du blir svett og andpusten i noen minutter, er dokumentert å kraftig forbedre insulinsensitivteten (26). God kondisjon er faktisk vist å være en av de mest potente prediaktorene av insulinsensitivitet (27).
Tren styrke og bevar muskelmassen.
Skjelettmuskler er en av de største respondentene på insulin og konsum av glukose. Personer som trener styrke og har mer muskelmasse har betydelig bedre insulinsensitivtet (28,29). Best effekt oppnås av både styrke og kondisjonstrening (30,31).
Reduser antall måltider per dag.
Å spise mindre og ofte er det absolutt minst effektive rådet for å forbedre insulinsensitiviteten. Hyppige måltider og «snacking» gir konstant insulinutskillelse og bearbeiding av næringsstoffer. Det er en grunn til at periodisk faste er foreslått som en terapeutisk tilnærming til behandling av diabetes (32).
Reduser mat med kraftig insulin-utskillelse.
Om vektoppgang utelukkende skyldes kalorier inn vs kalorier ut, eller om hormoner også spiller en viktig rolle for fettlagring, altså der kaloriene må bli fortalt hva de skal gjøre (forbrennes, lagres eller konverteres) er en het debatt (38). Insulin er foreslått som en nøkkelspiller for energilagring og overvekt (8) og det er ikke enighet om at «en kalori er en kalori» (39).Personer som starter insulinbehandling er dokumentert å gå kraftig opp i vekt uavhengig av kaloriinntak, men i direkte proporsjon med insulindosen (18). Lavkarbo-kosthold er også dokumentert å gi betydelig bedre vektnedgang enn diett med lite fett (33), også ved samme eller flere kalorier konsumert (18,22,23,34,35,36,37). Men la oss fortsatt ha et åpent sinn her, ettersom flere studier også viser at kalorirestriksjon er effektivt.

Likevel, hvis du er av dem som ikke har erfaring eller resonerer med at kroppen er et regnestykke med «kalorier inn vs kalorier ut», da anbefaler jeg deg å prøve et lavkarbo-kosthold der insulin-nivåene holdes lave.

Anders Haakenstad er klinisk treningsfysiolog og fagansvarlig for helsefag ved NKI.

Kilder

Om forfatteren

Anders Haakenstad

Klinisk treningsfysiolog | Fagansvarlig helsefag NKI | https://instafysiologen.no | https://www.instagram.com/instafysiologen | Mobil: (+47) 454 38 721

Viser 2 kommentarer

synnøve 28/11/2022
Svar

hadde vært greit å legge ved en liste med mat som gir kraftig insulin-utskillelse..eller gi noen hint om hvor og/eller hvordan man finner denne infoen..
- Anders Haakensyad 28/11/2022
  Svar
  
  Hei Synnøve 🙂
  
  Jeg skal gi deg noen eksempler og retningslinjer.
  
  1. Godteri, kaker, snacks, iskrem er på toppen av listen.
  2. Loff og generelt hvitt brød.
  3. Hvite poteter gir kraftigere insulin-utskillelse enn loff.
  4. Melkeprotein som «whey protein»som typisk i benyttes proteinshakes.
  
  Se også referanse nummer 3 om du ønsker å se på en utvalgt studie.
  
  Periodisk fasting, eliminering av tilsatt sukker, lavkarbo kost med naturlig fettrike råvarer og trening vil likevel være det viktigste du gjør.
  
  Lykke til.
  Anders.