Antibiotika ble oppdaget i 1928 av Alexander Flemming. og er medisiner som enten dreper eller hindrer en bakteries utvikling. Den har ingen virkning på virus.

Antibiotisk medisin består av en rekke kraftige medikamenter som brukes for å behandle sykdom forårsaket av bakterier. Typiske sykdommer som forkjølelse, influensa og de fleste former for hoste og sår hals, kan ikke behandles med denne medisinen.

I denne artikkelen vil du lære hva antibiotika er, hvordan det virker, bivirkninger og hvorfor disse medisinene ikke alltid virker (resistens).

5 fakta om antibiotika

  1. Oppdaget første gang av Alexander Flemming i 1928 (penicillin)
  2. Virker ikke på sykdom forårsaket av virus
  3. Antibiotikaresistens som er et problem i dag, ble forutsett av Flemming
  4. Dreper eller senker utviklingen til en bakterie
  5. Typiske bivirkninger er diarè og sykdomsfølelse

Hvordan virker antibiotika?

Skadelige bakterier blir vanligvis drept av vårt immunforsvar før vi blir syke. Våre hvite blodceller angriper da bakterien, og forsvarer oss mot eventuell sykdom. Selv etter symptomer oppstår klarer vanligvis immunforsvaret ved hjelp av de hvite blodcellene å fjerne angriperne.

Men ved enkelte tilfeller, klarer ikke immunforsvaret  beskytte oss, og inntrengerne får beleire kroppen vår og skape sykdom. Det er da antibiotika kommer til nytte.

Den kommer i mange typer som alle virker på en av disse to måtene:

  1. De dreper bakterien. Denne typen vil vanligvis forstyrre formeringen av bakteriens cellevegg eller organeller
  2. Den stopper formeringen av bakterien
Antibiotika

Antibiotika er kraftfulle medisiner som bekjemper bakterier.

Bredspektret og smalspektret antibiotika

Et bredspektret antibiotika virker mot en lag rekke forskjellige bakterier. Et smalspektret virker kun mot en eller svært få spesifikke bakterier. Noen typer angriper aeorobe bakterier (trenger oksygen for å formere seg) mens andre angriper anaerobe bakterier (trenger ikke oksygen).

I noen tilfeller gis medikamentet før sykdom (profylaktisk) inntreffer, for å forhindre at det oppstår sykdom. For eksempel før en ortopedisk operasjon.

Penicillin – den første antibiotika

Det finnes mange former for antibiotika, og de er kun tilgjengelig via resept fra legen. Den første var altså penicillin. Penicillin er mye brukt og inkluderer typer som:

  • ampicillin
  • amoxicillin
  • benzypenicillin
Hva er antibiotika?

Hva er antibiotika?
En medisin som hindrer sykdom forårsaket av bakterier, men har ingen effekt på virus.

En medisinsk revolusjon

Antibiotika revolusjonerte behandling av pasienter med bakterielle infeksjoner og er en av de viktigste oppdagelsene innen medisinens historie. Den har spilt en viktig rolle i å redusere dødelighet ved bakterie infeksjoner.

Uten antibiotisk medisin hadde vi ikke kunnet gjennomføre ortopediske operasjoner, cellegiftkurer for kreftsyke og transplantasjoner slik vi gjør i dag.

Resistens

Det er stor bekymring i verden for overdreven bruk av antibiotika. ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) sier at misbruk har ført til at flere og flere bakterier nå er resistente mot antibiotika.

Årsaker til resistens

Årsakene er flere: Leger skriver ut antibiotika for virus- infeksjoner, der den ikke har noen effekt. Ifølge ECDC hender det også ofte at antibiotisk medisin med bredt spekter (de som dreper et bredt antall typer bakterier istedetfor kun akkurat den bakterien som forårsaker sykdom), skrives ut for sykdom der diagnosen ikke er gjort nøyaktig. Dette medvirker også til at flere og flere bakterier utvikle resistens.

Alexander Flemming understreket i sin takketale for Nobel Prisen i 1945 også viktigheten av å ta høy nok dose når du bruker antibiotika, og ikke avslutter behandlingen før du skal. Dette vil også kunne bidra til at bakterier utvikler resistens:

«Then there is the danger that the ignorant man may easily underdose himself and by exposing his microbes to non-lethal quantities of the drug, make them resistant.»

-Alexander Flemming, Nobel Pris takketale 1945

Bivirkninger av antibiotika

De mest vanlige bivirknigene er:

  • Diarè
  • Sykdomsføelse
  • Soppvekst i munn, fordøyelsessystem eller vagina

 Allergiske reaksjoner

Enkelte pasienter utvikler allergiske reaksjoner mot antibiotika, og da spesielt mot penicillin. Dette kan være alvorlig og i noen tilfeller dødelig. Det er derfor viktig å fortelle legen umiddelbart dersom man opplever allergiske reaksjoner. Disse kan være:

  • Utslett
  • Opphovning av tunge og ansikt
  • Pustevansker

Følgende personer skal være forsiktig ved bruk

  • Personer med redusert lever eller nyrefunksjon
  • Gravide
  • Kvinner som ammer

Antibiotika interaksjoner

Antibiotika kan påvirke, og bli påvirket av, andre medikamenter. Derfor skal legemiddelet aldri kombineres med andre legemidler uten først å avklare dette med legen eller farmasøyten.

MRSA (Meticilin Resistente Staphylococcus Aureus)

MRSA står for Meticilin Resistente Staphylococcus Aureus (gule stafylokokker). Dette betyr at denne versjonen av gule stafylokokker ikke blir tatt knekken på ved hjelp av vanlig penicillin (meticillin).

Dette betyr igjen at infeksjon med denne bakterien, eller enda værre, et massivt utbrudd av denne bakterien ikke vil kunne stoppes ved hjelp av vanlig antibiotika.

MRSA er ikke bare motstandsdyktig mot penicillin men også mot andre antibiotika. Vi har ingen kur for denne typen gule stafylokokker.

MRSA-bakterien gir samme infeksjonstyper som «vanlige» gule stafylokokker. Dette kan være hud- og sårinfeksjoner, infeksjoner i beinbygningen, lungebetennelse, blodforgiftning og ved noen tilfeller også andre alvorlige infeksjoner.

For helsepersonell

Helsepersonell som har vært i kontakt med MRSA må testes for dette, og teste negativt før de kan jobbe på andre avdelinger enn der utbruddet oppstod.

Alle personer som legges inn på sykehus i utlandet vil bli isolert dersom de legges inn på sykehus i Norge kort tid etter hjemkomst. De vil da bli testet for MRSA. Grunnen til dette er at MRSA bakterien har etablert seg i mye større grad på sykehus i resten av Europa og verden enn i Norge.

MRSA veilederen

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en MRSA veileder. Denne gjelder som «nasjonal veileder for å forebyggee spredning av MRSA i helseinstitusjoner».

Last ned MRSA-veilederen her

Oppsummering

Antibiotika redder mange liv og var en er en av de absolutt viktigste oppdagelsene innen medisinen. Før antibiotikaen var vanlige infeksjoner mye farligere og  i mye større grad dødelig enn de er i dag.

En av bakdelene ved bruken er at bakterier utvikler resistens. Dette gjør at vi allerede i dag, og sannsynligvis i enda større grad i fremtiden, står overfor store utfordringer med bakterier som vi ikke klarer å ta knekken på. Derfor skal antibiotika brukes med omhu og kun skrives ut når det er absolutt nødvendig.

Kilder:

http://www.medicalnewstoday.com/articles/10278.php
https://medlineplus.gov/antibiotics.html
https://www.drugs.com/article/antibiotics.html
http://www.nhs.uk/Conditions/Antibiotics-penicillins/Pages/Introduction.aspx
http://ecdc.europa.eu/en/healthtopics/antimicrobial-resistance-and-consumption/antimicrobial_resistance/pages/index.aspx
https://sml.snl.no/MRSA

Start typing and press Enter to search