Diabetes mellitus

Diabetes Mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom. Sykdommen omtales stort sett bare som diabetes, eller sukkersyke.

Benevnelsen sukkersyke har man imidlertid gått bort fra fordi det er mange andre faktorer som medvirker til diabetes, i tillegg til høyt sukkerinntak. Man kan f.eks få diagnosen diabetes type 1, uten at det henger sammen med sukker- og karbohydrat- inntak. Det som avgjør om man får diagnosen diabetes er nivået av glukose i blodet. Dette er felles for alle typer diabetes.

Les om diabetes og kosthold her

Diabetes type 1 skyldes vanligvis en autoimmun ødeleggelse av de insulinproduserende betacellene. Den kan oppstå i alle aldre og er ikke det samme som en medfødt sykdom.

Ved diabetes type 2 virker insulinet dårligere (insulinresistens), samtidig som insulinproduksjonen etter hvert ikke dekker behovet. Arv, alder, kroppssammensetning og levevaner bidrar. Tilstanden skyldes ikke bare personens livsstil.

Kosthold, fysisk aktivitet og vektreduksjon ved overvekt kan bedre blodsukkeret. Noen oppnår remisjon, det vil si verdier under diabetesgrensen uten blodsukkersenkende legemidler over tid. Dette er ikke en garanti for varig helbredelse. Lavkarbokost kan være ett av flere alternativer; legemidler må tilpasses sammen med behandler.

Navnet “Diabetes Mellitus”

Selve navnet “Diabetes Mellitus” har en naturlig forklaring. Diabetes betyr “noe som renner gjennom” og kommer av at man ofte må urinere mye ved diabetes. Mellitus betyr noe som smaker søtt og kommer av at urinen smaker søtt ved diabetes.

Diabetes Diabetes Mellitus: Måling av blodsukker (glukose- innhold i blodet)

Diagnose

Diabetes kan diagnostiseres ved HbA1c ≥48 mmol/mol, fastende plasmaglukose ≥7,0 mmol/L eller plasmaglukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en glukosebelastning. Vanligvis må en verdi over grensen bekreftes i en ny prøve. Ved typiske symptomer og tilfeldig plasmaglukose ≥11,1 mmol/L er ny prøve ikke nødvendig for diagnosen.

HbA1c gjenspeiler de siste 2–3 månedene. Ved rask sykdomsutvikling, mistanke om type 1, graviditet eller forhold som påvirker de røde blodcellene, kan andre prøver være nødvendige. Svangerskapsdiabetes har egne kriterier.

Symptomer og blodsukker følger ikke én fast grense. Diabetes kan også være til stede uten tydelige symptomer.

To hovedtyper Diabetes Mellitus

Vi skiller mellom diabetes 1 og diabetes 2. Ved diabetes 1 mangler kroppen insulin mens ved diabetes 2 virker insulinet dårligere og produksjonen er utilstrekkelig i forhold til behovet. Begge tilstander fører til økt glukoseinnhold i blodet.

Hva skjer med kroppen ved diabetes

  1. For det første vil blodsukkeret til en med diabetes stige mer enn normalt ved sukker- og karbohydratinntak
  2. Insulin skilles ut fra bukspyttkjertelen og bidrar til opptak og lagring av glukose, særlig i muskler og fettvev. Det hemmer også leverens glukoseproduksjon. Glukose brukes som energi eller lagres blant annet som glykogen; ikke alt omdannes til fett.
  3. Ved diabetes sykdom så er det imidlertid enten mangel på insulin i kroppen og/eller insulinet virker ikke like godt som det skal.
  4. Dette fører til at sukkeret (glukosen) blir værende i blodbanen og kroppen får ikke nyttiggjort seg av den energien som ligger i glukosen. Dette kan føre til en rekke komplikasjoner som vi kommer nærmere inn på under Diabetes 1 og 2.
  5. Når mengden filtrert glukose overstiger nyrenes kapasitet til å ta den opp igjen, kommer glukose i urinen.
  6. Disse glukosemolekylene vil da trekke med seg vann (osmose) og personen vil føle tørste og risikere dehydrering.
  7. Ved alvorlig insulinmangel øker fettnedbrytningen og leveren produserer store mengder ketonlegemer. Disse kan gi metabolsk acidose (diabetisk ketoacidose).
  8. Ketoacidose er akutt og alvorlig og kan gi bevisstløshet. Dette er noe annet enn ernæringsketose ved lavkarbokost. Tilstanden kan også oppstå med mindre uttalt blodsukkerstigning, blant annet ved bruk av SGLT2-hemmere.
  9. En diabetes- pasient kan også bli bevisstløs av for lavt blodsukker (hypoglykemi) ved for sterk effekt av insulin eller enkelte andre blodsukkersenkende legemidler i forhold til matinntak og aktivitet.
  10. Diabetisk ketoacidose er vanligst ved type 1, men kan også forekomme ved type 2.

Andre typer diabetes

Før vi går nærmere inn på Diabetes I og II, nevner vi at det også finnes andre former for diabetes. Disse går vi ikke inn på i detalj i denne omgang, men det kan være greit å vite om dem. Disse er

  • Svangerskapsdiabetes
  • Diabetes ved cystisk fibrose
  • Diabetes ved sykdommer i pankreas
  • Medikamentutløst diabetes
  • MODY- Syndromet

Les om diabetes og kosthold her

Behandling og oppfølging

Type 1 behandles med insulin. Ved type 2 tilpasses levevanetiltak og legemidler individuelt, også ut fra hjerte- og nyresykdom. Regelmessig kontroll av øyne, føtter, nyrefunksjon og hjerte- og karrisiko er viktig.

Faglig oppdatering og videre lesning

Helsedirektoratet: Diabetes

Oppdatert 4. november 2026.

Til studentsiden →