Kan pepsi max og annen sukkerfri drikke øke faren for hjerte- og karsykdommer?

Dagbladet (og the Guardian) omtaler denne uken en ny observasjonsstudie publisert 7. september 2022, der forskerne mener å ha funnet en mulig sammenheng mellom enkelte søtstoffer og hjertesykdom og hjerneslag.

Vi vet i dag at et stort inntak av sukker er forbundet med livsstilssykdommer og dårlig helse. Sukkerets skadevirkning er årsaken til den store etterspørselen etter sukkerfrie varer. I dag produseres det over 23000 varer med kunstig søtning over hele verden.

Studien

Utdrag fra studien: «Funnene fra denne prospektive kohortstudien i stor skala antyder en potensiell direkte sammenheng mellom høyere kunstig søtningsmiddelforbruk (spesielt aspartam, acesulfamkalium og sucralose) og økt kardiovaskulær sykdomsrisiko.»

Som vi skal se senere, har den franske studien svakheter.

Forskerne undersøkte inntak av søtstoffer fra flere kostholds-kilder, blant annet sukkerfri drikke, yoghurt og søtningsmiddel i strøform («bordsukker»).

I den franske studien deltok over 103 000 franskmenn med en snittalder på 42 år. Fire av fem deltakere var kvinner.

De første to årene registrerte deltakerne hva de inntok av mat og drikke. De første to ukene registrerte de inntak fra tre tilfeldige dager. Etter dette ble det gjort en ny registrering hver 6 måned i en periode over to år.

Deltakerne registrerte også informasjon om blant annet helsestatus, fysisk aktivitet, sykdom, vekt, høyde, røyking, alkoholkonsum, livsstil, familiære forhold, yrke m.f.

Det kom frem i studien at 62% av deltakerne ikke inntok kunstig søtning, 18.6% inntok moderat mengde og 18.5% inntok mye kunstig søtning.

Oppfølgingsperioden var på rundt 10 år og viste totalt 1502 tilfeller av hjerte- og karsykdommer.

Deltakerne i gruppen som forbrukte mest kunstig søtning var yngre, hadde en høyere BMI, røykte oftere og var mindre fysisk aktive. De hadde også høyere inntak av natrium/salt, rødt og bearbeidet kjøtt, meieriprodukter og drikkevarer uten sukker. Mange av de forsøkte også å følge en lavkaloridiett og spiste lite fiber, grønnsaker og fett.

Hjerte- og karsykdom og hjerneslag oppstod hos 314 per 100 000 deltaker for gruppen som ikke inntok varer med søtstoff og 346 per 100 000 hos de med høyest daglig forbruk.

Sammenlignet med de som ikke drakk kunstig søtning hadde de med høyt inntak økt risiko for hjerneslag (P=0.02). Den samme gruppen hadde også økt risiko for hjertesykdom (P=0.02)

Det ble derfor funnet en mulig sammenheng mellom høyt inntak av varer med aspartam, sukralose og asesulfam K (sunett) og alvorlig sykdom.

Svakheter ved studien

Dette var en observasjonsstudie, som betyr at den ikke er gjort som et eksperiment, men som en befolkningsundersøkelse hvor deltakerne selvrapporterte sitt eget mat- og drikkeinntak. Mange andre faktorer kan spille inn og påvirke resultatene.

Forskerne kan derfor ikke konkludere med at det er søtstoffene som øker denne risikoen, noe de også påpeker i studien, men som i Dagbladet kun så vidt nevnes mot slutten av artikkelen.

Mange av de som velger søtningsmidler fremfor sukker velger dette fordi de i utgangspunktet er overvektig og forsøker å gå ned i vekt. For denne gruppen kan det være helt andre faktorer som påvirker deres økte risiko for sykdom enn det faktum at de inntar kunstig søtning.

Hva med at personene som hadde høyest inntak av kunstig søkning i studien også hadde høyest BMI? Vi vet i dag at høy BMI er forbundet med økt fare for hjerte- og karsykdommer.

Eller at de også røykte oftere, var mindre fysisk aktive, hadde høyere inntak av salt, prosessert kjøtt og spiste mindre fiber, grønnsaker og fett? Alt dette vil kunne påvirke funnene i studien og det vil være svært vanskelig å korrigere for alle disse faktorene.

Er det mulig å konkludere med at det er søtstoffene som fører til sykdom?

Dersom personer som drikker sukkerfri brus typisk levde svært sunne liv med sunt kosthold og var godt trente, ville studien da gitt samme resultat?

Konklusjon

Det er en mulighet for at de nevnte søtstoffene kan medvirke til sykdom, men det er også mulig at de ikke spiller en vesentlig faktor. Studien sier kanskje ikke så mye nytt om farene med inntak av kunstig søtning.

Forskerne konkluderer også med at ytterligere studier er nødvendig for å finne klarere svar på denne mulige sammenhengen.

En overskrift som kan bidra til helse-angst gir nok mer trafikk enn en mer balansert overskrift, og vi skulle ønske tabloidene tok hensyn til dette.

Ønsker du å unngå disse søtstoffene?

Hver enkelt må bestemme hva de ønsker å konsumere i sitt kosthold. Noen eksempler på varer som inneholder disse søtstoffene: Aspartam er brukt i Pepsi Max og sukralose er brukt i Fun light saft.

Med tanke på alle de sykdommene som sukker kan føre til vil nok fremdeles sukkerfrie alternativer være et bedre alternativ enn sukker, dersom man vil spise eller drikke noe søtt. Dette skriver også forskerne i studien.

Dersom du ønsker å redusere inntak av søtstoffer og sukker fra kostholdet, kan du velge vann som tørstedrikk og spise naturlig ren lavkarbo-mat. Etter en avvenningsperiode på noen uker vil søtsuget avta og det vil bli lettere å leve uten søt mat og drikke i kostholdet.

Kilder

Studie:
https://www.bmj.com/content/378/bmj-2022-071204
Media:
https://dinside.dagbladet.no/fritid/slar-alarm-om-lettbrus/77087452
https://www.theguardian.com/society/2022/sep/07/artificial-sweeteners-linked-to-increased-risk-of-heart-disease-study-finds