Under overhuden (epidermis) ligger lærhuden (dermis). Lærhuden er 0,5- 3 mm tykk.
I lærhuden finner vi:
- Fibret bindevev
- Blodårer
- Lymfeårer
- Flytende vev (blodceller i blodårene og immunforsvarceller i det fibrete bindecvevet)
- Nervevev
- Hårsekker
- Glatt muskulatur
- Talgkjertler
- Svettekjertler
Mesteparten av dermis (lærhuden) består av fibret bindevev. I dette bindevevet finner vi kollagenfibre (90%) som gir styrke og elastiske fibre (5%) som gir elastisitet. Alderen gjør at det blir færre elastiske fibre, og huden blir mer rynkete og slappere. De siste 5% av lærhuden består av væske.
Kollagenfibrene i dermis går i flere retninger, men vanligvis dominerer én retning. Et snitt i huden parallelt med fibrenes hovedretning vil heles raskere og gi mindre arr, enn et snitt på tvers av hovedretningen.
Lærhuden er det samme som dermis. Bilde fra www.247wellness.org
Lærhuden (dermis) påvirker temperaturreguleringen
Mens epidermis (overhuden) mangler både blodårer og lymfeårer finner vi rikelig av dette i dermis (lærhuden). Blodsirkulasjonen i dermis har stor betydning for temperaturregulering av kroppen. Nerveceller i huden (i dermis) oppfatter da temperaturen og sender signaler via ryggmargen til det temperaturregulerende området i hjernen. Deretter påvirkes blostrøm og svettemengde for å regulere kroppstemperaturen.
Grunnlaget for hudens sanser
Sansecellene, nerveendene og nervene i dermis er grunnlaget for hudens sanser. Hårsekker, talgkjerteler og svettekjertler er dannet fra epidermis (overhuden) og trenger dypt ned i lærhuden (dermis).
Håret vårt vokser på lignende måte som neglene. Altså ved at celledeling skyver eldre celler oppover, samtidig som disse cellene forhornes og dør. Håret inneholder pigmenter som gir håret farge. Etter hvert som tiden går kan pigmentproduksjonen avta, og håret kan bli grått eller hvitt.
Mengden elastiske fibre minker med alderen og vår hud blir mer rynkete
Hvorfor får vi gåsehud?
Når vi får gåsehud kommer det av at glatt muskulatur tilknyttet hårfolliklene trekker seg sammen. Muskulaturen trekker da i hårfolliklene, og hårene reiser seg. Det autonome nervesystemet styrer denne effekten. Hos mennesker har ikke denne effekten særlig betydning, men for dyr fører det til at pelsen isolerer bedre.
Med andre ord er dette kanskje noe som henger igjen etter som evolusjonen har ført til at vi har utviklet oss, men denne funksjonen ikke lenger er nyttig for oss mennesker.
Gåsehud kommer av at glatt muskulatur tilknyttet hårfolliklene trekker seg sammen
Giftstoffer og legemidler kan passere gjennom hud
Porene i huden og cellelaget i epidermis kan være inngangsport for gifstoffer og enkelte legemider. For eksempel brukes røykeplaster for å tilføre stoffer gjennom huden og inn i blodbanen. Kvikksølv og giftige gasser kan også passere gjennom huden og inn i blodstrømmen.
Lærhuden oppsummert
Lærhuden dermis er viktig for temperaturreguleringen, den inneholder grunnlaget for hudens sanser, er basis for vekst av negler og hår og den sørger for hudens elastisitet (elastiske fibre) og styrke (kollagenfibre).
===>>> Neste side: Underhuden (subcutis)
Kilder:
http://www.dinside.no/okonomi/ti-sannheter-om-soling/62050005
http://www.webmd.com/skin-problems-and-treatments/picture-of-the-skin#1
https://sml.snl.no/huden
Sand et al. – Menneskekroppen, kap. 3. “Fra celler til kropp”
