Personlighetsforstyrrelser er kroniske tilstander og fører for de fleste ikke til at de kontakter helsevesenet. I psykiatrien kjenner man best til emosjonelt ustabil personlighetsforsyrrelse (borderline).
Alle studier av borderline pasienter viser behovet for langvarig oppfølging for at behandlingen skal ha effekt. Det vises liten effekt etter kortvarig behandling.
15 års follow up studier viser at mange voksne etter lang tid har avtagende symptomer, og flere middelaldrende personer fyller ikke lenger kriteriene for diagnosen, selv uten at de har vært i behandling.
De beste behandlingsresultatene får man ved målrettet behandling mot enkeltsymptomer eller symptomgrupper. Løsningsfokuserte behandlingsmetoder gjerne med fokus på interpersonlige forhold har vist seg å være nyttige.
Det er i de siste årene gjort betydelige framskritt i behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.
De to meste effektive metodene er mentalisering og DBT:
Link Aftenposten: Aftenpostens artikkel om hvordan borderline pasienter dobler utbyttet med ny behandling
