Kosthold og diabetes type 1

Insulinmangel

Ved diabetes type 1 blir blodsukkeret høyt fordi bukspyttkjertelen produserer for lite insulin. Som regel lager ikke bukspyttkjertelen insulin i det hele tatt da. Cellene som produserer insulin er blitt rammet av en betennelse, som har skadet cellene slik at insulinproduksjonen går ned.

Insulin er særlig viktig i blodsukkerreguleringen og blir normalt skilt ut fra bukspyttkjertelen når blodsukkeret øker. Da vil insulin bidra til å åpne blant annet muskel- og fettceller slik at blodsukkeret kan slippe inn og brukes som energi. Uten insulin vil blodsukkeret hope seg opp og vise svært høye verdier i blodet.

Ved diabetes type 1 er det nødvendig å tilføre insulin, men mengden insulin som er nødvendig for å holde blodsukkeret i sjakk, kan variere mye.

Ved diabetes type 1 fører nedsatt insulinsproduksjon til økt blodsukker, noe som kan påvirkes av kostholdet.

Karbohydrater gir høyt blodsukker

Det som har aller størst betydning for blodsukkernivået er hva vi spiser. Mat som inneholder karbohydrater i form av sukker eller stivelse, vil øke blodsukkeret. Stivelse er druesukkermolekyler på rekke og rad, og disse blir raskt nedbrutt til druesukkermolekyler og tatt opp i blodet.

Stivelse gir til og med en raskere blodsukkerøkning enn vanlig bordsukker, som er et disakkarid satt sammen av et druesukker- og et fruktsukkermolekyl. Når man spiser mye karbohydrater, trenger kroppen mye insulin.

Stivelse finner man blant annet i kornprodukter som brød og pasta.

Fett øker ikke blodsukkeret, men mye proteiner kan øke blodsukkeret

Spiser man derimot fett, øker ikke blodsukkeret. Og fett trenger ikke hjelp av insulin til å komme inn i kroppens celler og bli brukt som energi.

Det tredje energigivende næringsstoffet, protein, oppfører seg litt midt imellom. Dersom man spiser så mye protein at det er mer enn det kroppen trenger for å bygge og vedlikeholde kroppens proteiner, vil matproteinene bli omdannet til energi. I denne prosessen vil proteiner i hovedsak omdannes til sukker, men når proteinene nedbrytes til aminosyrer, vil noen aminosyrer også kunne omdannes til ketonlegemer.

Fett krever ikke insulin

Ved et kosthold med lite karbohydrater og mye fett vil behovet for insulin være beskjedent. De som har diabetes type 1 og som har lagt på seg som en følge av at de har spist mye karbohydrater og brukt mye insulin, vil kunne redusere vekten når insulinforbruket blir redusert. Da vil kroppen få tilgang til fettet på fettlagrene.

Insulin påvirker ikke bare blodsukkeret, men også omsetningen av fett. Et høyt inntak av karbohydrater ledsages av et høyt insulinnivå i blodet, og insulin stimulerer til at blodsukkeret omdannes til fett og sendes til fettlageret. Et høyt insulinnivå gjør at fettcellene øker opptaket av fett fra blodet og hindrer samtidig fettcellene i å frigjøre fett til blodet.

Sjeldnere følinger og lavere insulinforbruk

Den største fordelen med et lavkarbokosthold med lite karbohydrater og mye fett er at det er mye lettere å holde et stabilt blodsukker. Mengden insulin som må til for å holde blodsukkeret i sjakk, blir mye mindre, og da er det samtidig mye lettere å vite hvor mye insulin som trengs for å holde blodsukkeret stabilt.

De fleste med diabetes type 1, som legger om til et lavkarbo-høyfettkosthold, opplever at de får lavere langtidsblodsukker samtidig som de greier å unngå episoder med lavt blodsukker (følinger). Og behovet for insulin blir hos de fleste redusert til noe mellom en tredjedel og halvparten av insulinbehovet før kostomleggingen.

Ved å redusere inntaket av karbohydrater og øke inntaket av fett, vil de fleste med type 1 diabetes få betydelig redusert sitt behov for insulin. Vi anbefaler at du følges opp av lege ved en slik endring.

Trapp ned på karbohydrater og insulin gradvis

Ved en kostomlegging er det viktig å vite at insulinmengden må justeres ned. Og for å beholde kontrollen er det viktig å redusere karbohydratinntaket trinnvis slik at insulinmengden blir riktig i forhold til karbohydratmengden.

Har du diabetes type 1, må du ha insulin. Ingen greier seg uten insulin – enten må vi lage det selv eller få det tilført. Hvor mye du vil redusere vil være opp til deg å avgjøre. Du må finne ut hva som passer for deg og hva som er gjennomførbart.

Du bør være nøye med hva du spiser og føre dagbok slik at du kan se sammenhenger og lære av dine feil. Har du diabetes type 1 vil vi anbefale at du blir fulgt av lege ved kostomleggingen.

Spis for å redusere blodsukkeret

Og til slutt en liten kjepphest: Fordi leveren lager sukker, særlig på morgenkvisten, og denne sukkerproduksjonen normalt skrus av ved hjelp av insulin, kan det for de med diabetes være lurt å spise frokost. Mat i magesekken fører til et signal fra magesekken til leveren om å slutte sukkerproduksjonen.

Les mer om lavkarbo kosthold

Vil du lese mer om lavkarbo kosthold og dets innvirkning på kroppen? Da kan disse ressursene være nyttige for deg:

• Lavkarbo kostplaner fra omlavkarbo.no
• Nyhetsbrev fra omhelse.no
• Facebook-gruppen Lavkarbo med omhelse.no